- Det er blitt en del drittslenging

Folk har sine meninger, men jeg har vært meg selv 100 prosent.

Publisert Publisert

KJÆRLIGHET: Det er vanskelig å oppleve skikkelig kjærlighet når det er masse folk rundt deg hele tiden, skriver Ruben Tunestveit Kengakaran. Foto: TV 2

Debattinnlegg

  • Ruben Tunestveit Kengakaran
    Bonde, deltaker i Jakten på kjærligehten 2015
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Det har vært mye trykk rundt meg som person i forbindelse med deltakelsen min i TV2-programmet «Jakten på kjærligheten».

Jeg er jo en litt utradisjonell bonde, i alle fall i forhold til folks oppfatning av hvordan en bonde skal være. Folk har sine meninger, men jeg har vært meg selv 100 prosent.

Klar for Jakten på kjærligheten:

Les også

Ruben (28) håper på mange friarbrev

De som står bak programmet skal jo lage TV, og klipper det deretter. Det ble en del drittslenging da de første programmene ble sendt, folk mente jeg var for opptatt av utseende.

Jeg sa at hun ene frieren var «grisefin», det er kanskje ikke så vanlig å si på TV, men det er jo helt vanlig å si her i Bergen. Det betyr jo bare at noen er veldig flott. Kanskje det er en del litt eldre som fikk bakoversveis av dette utsagnet?

Jeg bestemte meg uansett for ikke å lese så mange kommentarer, det er jo litt leit å se at folk synes du er en tulling.

Les også

Supermodell og rockestjerne lager reality fra Bergen

De kommentarene jeg fikk med meg gikk egentlig greit å takle, for jeg skal ikke legge skjul på at jeg er opptatt av utseende. Jeg skal jo våkne opp ved siden av denne personen.

På TV ser det gjerne ut som om vi dater en hel høst, men sannheten er at det hele er ganske hektisk.

Det er et ganske krevende program å være med på, man må virkelig våge å by på seg selv — tørre å snakke om følelser. Akkurat det er noe jeg aldri har vært god på tidligere – så skulle jeg plutselig gjøre nettopp det på TV i beste sendetid.

Det er slitsomt å stille opp hele tiden. Å levere på kamera, og å smile høflig til alle. Det sliter litt på i lengden.

TV 2 girer opp:

Les også

Slik skal TV 2 vinne kampen om seerne

Det er vanskelig å oppleve skikkelig kjærlighet når det er masse folk rundt deg hele tiden, men totalopplevelsen har vært helt fantastisk.

Jeg var litt innesluttet før, nå er jeg blitt en mye mer åpen person.Og nå tørr jeg snakke mer om følelser, så jeg vil si at jeg har vokst som person på å være med på Jakten på kjærligheten.

Ruben Tunestveit Kengakaran Foto: TV 2

Og det er jo bra, for det merkes veldig i hverdagen at folk kjenner meg igjen.Særlig når jeg går på gaten på kveldstid og folk gjerne har drukket litt. Da vil de gjerne ha autograf og ta selfies. Så er det en del fjortiser og barn som tar kontakt når de ser meg.

Mange lurer på hvorfor man melder seg på slike program, i mitt tilfelle er det tanten min i Østfold som gjorde det. Hun mente at jeg trenger hjelp på gården og å få en dame inn i livet mitt. Jeg valgte å si ja da TV 2 ringte, og det har jeg ikke angret på.

Jeg har møtt utrolig mange bra folk under innspillingene.

Det er vanskelig å si hvordan det er med kjærligheten, og det er mye mas fra media. Vi snakkes, og så må vi se hvordan det blir. Det er litt lett å bli distrahert også, jeg får hele tiden meldinger fra damer som vil møte meg. Jeg sletter stort sett alt, men jeg er jo bare et menneske.

Etter Jakten føler jeg at jeg vet mer hva som er viktig å se etter i en kjæreste. Jeg er nok litt mer klar over det nå enn jeg var tidligere. Hun må være varm,være en omsorgsperson med empati for andre— og ha de rette verdiene.

Nå har det vært en hektisk periode, og om en stund vil det bli helt rolig. Vi har tilbud om psykologhjelp, for det kan oppleves tomt når alt plutselig blir stille.Jeg har under hele innspillingen og i ettertid hatt samtaler og fått gode råd av TV 2s pressekontakt. Det har vært en ekstra trygghet i dette mediesirkuset.

Det er jeg takknemlig for, og jeg vet hun er der også nå etter programmet er ferdig dersom jeg trenger råd eller bare en prat.

Det har vært en stor omveltning, i begynnelsen kjentes det veldig gøy og uvirkelig. Jeg ble jo plutselig invitert på gratis ferie til Nice og Monaco fordi noen ville lage ensak på meg.

Man vil kunne savne rusen og adrenalinet det gir å være mye i media, det gir jo et kick å være på fronten av VG.

Nå er det alltid noen som vil være med meg, så det kan kjennes ensomt når alt stilner.

Akkurat det tror jeg er vanskelig å forstå om man ikke har opplevd det selv. Man må rett og slett ha vært i rampelyset for å forstå det.

Om jeg kommer til å benytte meg av dette tilbudet vet jeg ikke, det må jeg nesten se underveis.

Jeg vet i alle fall at det er viktig å ha noe å holde på med i tiden fremover, om ikke kan det bli lett å tenke skumle tanker.

Både psykologer og andre i apparatet rundt programmet har bedt meg passe på nå i tiden som kommer, men akkurat nå kjennes det bare litt godt å være tilbake til hverdagen som bonde.

Å drive gården og å kunne være med på fotballtreninger igjen.

Jeg har lært mye om meg selv, kanskje er jeg blitt et bedre menneske også.

Jeg kan absolutt anbefale andre å være med. Finner du ikke kjærligheten, så kommer du i alle fall i kontakt med mange flotte mennesker- og man lærer mye om seg selv underveis i prosessen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg