Norske barn takler ikke lenger å kjede seg

Dette er vår nye folkesykdom.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hvorfor er det så kjedelig å være barn i skolen i dag? Syv av ti elever på mellomtrinnet oppgir i Ungdata junior-rapporten (2022) at de kjeder seg. Flere elever gruer seg til å gå på skolen. Dersom du utelukkende gir skolen skylden, velger du en litt for snever tolkning av problemstillingen.

Vi må stille krav til våre håpefulle, også til at de skal kunne kjede seg. Kjedsomhet forveksles for ofte med utholdenhet. Dette må barn lære!

Kjedsomhet blir blant annet definert som en form for smerte. Forskere mener kjedsomheten er nødvendig for at barns hjerner skal kunne bearbeide inntrykk og oppnå læring.

Samtidig er oppøving av kjedsomhet viktig for utvikling av kreativitet, og vi bør akseptere at kjedsomhet er en naturlig del av en skolegang. Det er vanlig at elevene kjeder seg når noe er for vanskelig, men også når noe blir for enkelt. I begge tilfeller blir det utfordrende å holde på oppmerksomheten.

De første årene på skolen har elevene stjerner i øynene og gleder seg til å lære, fulle av iver og lærelyst. Etter noen år på skolebenken har stjerneglansen forsvunnet fra øynene, og blikket er tomt, glassaktig og intetsigende. Uten engasjement.

Barna har mest lyst til å skynde seg hjem til livet de har med PC-en sin, Tiktok, dataspill og sosiale medier mange av oss voksne knapt har hørt om.

Vi lever i en tidsalder der flere og flere ser ut til å bli avhengige av at det skal skje noe hele tiden. Sosiale medier og internett gir barna konstant stimuli – og har utvilsomt blitt en utfordring for vår toleranse for kjedsomhet. Det er her den store utfordringen i dag ligger. Vi forventer at alt skal være spennende til enhver tid, og vi ikke orker knapt å anstrenge oss for å lære noe.

Elever trenger ikke lenger pugge gangetabellen eller lære noe utenat, svaret er et raskt tastetrykk unna. Mange mangler utholdenhet til å lese en bok. Stadig flere elever uttrykker åpenlyst at de kjeder seg, og det er ikke nødvendigvis fordi skolen ikke tilbyr dem tilpasset undervisning, la det være klart. Dette er et tydelig symptom på den negative utviklingen i samfunnet.

Er det skolen som dreper deres ønske om å lære, eller er det mobil og spillverden som forgifter samfunnet vårt? Kanskje er det en kombinasjon av dette og mer?

Lærere i dag gjør ofte mye mer enn lærerne jeg hadde da jeg vokste opp. De må være sirkusartister og tryllekunstnere for å fange oppmerksomheten til barna. Det blir stadig mer krevende å gi elever interessante og spennende undervisningsopplegg.

Elevene skal i tillegg få lov til selv å si hva de vil lære om og hvordan de vil lære om dette. Mange av elevene vil aller helst lære mer om dataspillet som venter hjemme. Dette får alvorlige ringvirkninger, elever som kjeder seg utagerer oftere eller blir mer urolige. Lærere får skylden for utfordringer som flere enn skolen må holdes ansvarlig for.

Samtidig har vi så forbannet mye å være fornøyde med i vårt på mange måter velfungerende norske samfunn. De fleste norske barn kan legge seg med tilfredsstilt mage i en trygg seng, hver kveld.

Hvordan kan vi finne på å klage over vårt skolesystem, eller tillate oss å være utilfredse? Det er bagateller når vi sammenlikner med barn i den tredje verden eller dem som vokser opp med krigstrusler i nabolaget.

Jeg tror, skammelig nok, at mange i fattige og krigsherjede områder har både samhold, verdier og motivasjon vi ikke lenger finner i Norge. Barn i fattige land har en lærelyst og et glimt i øynene vi dessverre ikke har sett hos norske barn på flere år.

Har vi noe håp om å kunne snu denne utviklingen? Når vi har det så godt som vi har det her i Norge, trenger vi ikke anstrenge oss for å få en bedre tilværelse. Vi forventer at livet skal bli stadig mer behagelig og underholdende.

Kanskje vi oftere burde legge fra oss mobilen og kjenne på kjedsomhet? Det er ikke farlig å kjede seg!