Hvorfor får det bergenske rederiet Sea Tank besøke Vest-Sahara og ikke vi?

Når vi forteller folk i Vest-Sahara at de norske rederiene er fra Bergen, sier vi det med en flau smak i munnen.

FOLKEAVSTEMNING: Håkon Randgaard Mikalsen og Eirik Lie Reikerås skriver om menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara. Den markerte fingeren representerer et ønske om folkeavstemning om selvstendighet i Vest-Sahara. Privat

Debattinnlegg

  • Håkon Randgaard Mikalsen
  • Eirik Lie Reikerås

Tirsdag 24. januar blir vi møtt av marokkansk politi på flyplassen i El Aaiun, hovedstaden i Afrikas siste koloni, Vest-Sahara. Vi er her blant annet for å møte studenter fra organisasjonen UESARIO, som er vennskapsorganisasjon med flere studentdemokratier i Norge, og lære om menneskerettighetene i territoriet som hordalandsrederiene så ofte sender fartøy til. Men politiet anholder oss, tar passene våre, og forteller oss at vi kommer til å bli deportert tilbake til Marokko. To timer senere blir vi eskortert av 14 politimenn til en bil som skal ta oss 650 kilometer lenger nord. Ni timer senere, midt på natten, blir vi dumpet på en taxiholdeplass i Agadir.

Les også

Les saken om innsenderne: Bergensstudentene ble stanset på flyplassen og kastet ut.

Frustrerte og utslitte etter 14 timer uten mat er det vanskelig å fatte hvor mye ressurser marokkanske myndigheter legger ned for å holde oss unna okkuperte Vest-Sahara. På veien mot nord blir vi stoppet i 11 politikontroller, vi blir filmet og tatt bilder av. På ett av stoppene blir vi også ransaket, og en av mobilene våre blir konfiskert. Vi blir tvunget til å slette bildene og videoene vi hadde tatt siden ankomsten til Marokko.

Vår opplevelse er dessverre ikke enestående. Dette er en vanlig strategi fra marokkanske myndigheter, da de ikke ønsker vitner til overgrepene som begås i Vest-Sahara. FN-styrkene som er plassert i territoriet, er også de eneste av sitt slag som ikke får rapportere om brudd på menneskerettigheter de observerer.

FNs Menneskerettighetsråd rapporterer om en svært prekær situasjon for saharawiene, som folket i området kalles. Vest-Sahara scorer lavest i verden på rangeringer over politisk frihet. Men mens vi og andre organisasjoner, journalister, politikere, aktivister, og ikke minst FN-styrker, blir bortvist, er det noen nordmenn som får reise uhindret til og fra områdene. Hvorfor får det bergenske rederiet Sea Tank besøke Vest-Sahara og ikke vi?

Les også

Det samme skjedde i 2016: Studenter fra Norge utvist fra Vest-Sahara

Flere av saharawiene vi har intervjuet og snakket med, har fortalt oss om det bergenske selskapet Sea Tank. Bergensselskapet har i flere år fraktet fiskeolje fra det okkuperte territoriet Vest-Sahara, til Europa. En avgjørelse i EU-domstolen fra 21. desember 2016 slår fast at Marokko ikke har rett til å inngå handelsavtaler som omfatter ressursene i Vest-Sahara. Sea Tank transporterer varer fra et område som er i så begredelig stand, at norske studenter blir deportert for å forsøke å ta seg inn i området.

Ringer det ingen bjeller hos Sea Tank om uretten de er med på å begå når deres fartøy får anløpe, men ikke noen engasjerte unge mennesker? Sea Tanks transport i forrige uke ble dekket av internasjonale medier. Til Reuters uttalte bergensbedriften at de ikke bryter lover. Det samme sa de norske rederiene som fraktet olje til regimet i Sør-Afrika. Men det ble ikke mer etisk riktig av den grunn. BT har siste årene skrevet om flere andre rederier fra Hordaland som har deltatt i slike transporter.

Les også

Austrheim-rederi i handel med Vest-Sahara

Vi savner en tydeligere holdning fra norske myndigheter, og norske bedrifter. Okkupasjonen har ført til store humanitære konsekvenser for det saharawiske folk. I Vest-Sahara står unge studenter, som oss, uten fremtidshåp og muligheter. Overvåking og undertrykkelse er blitt en del av hverdagen. Voksne mennesker har levd hele sitt lange liv i flyktningleirer i nabolandet Algerie.

I Vest-Sahara har folket rett til å avgjøre sitt lands fremtid og selv å få avgjøre hvordan ressursene skal forvaltes. Men Marokko og internasjonalt næringsliv setter en stopper for folkeavstemningen som FN har forsøkt å gjennomføre. Når man forteller saharawiene at vi er fra Bergen, og at de norske rederiene er fra vår by, sier vi det med en flau smak i munnen.

Her kan du lese to leserinnlegg fra 2013 hvor det ene argumenterer for at næringslivet skal holde seg unna Vest-Sahara, mens det andre argumenterer for at næringslivet bør investere der.

Det er på høy tid at vår utenriksminister, Børge Brende, trapper opp innsatsen for det saharawiske folk. Territoriet må åpnes for utenlandske besøk, og FN må uhindret få gjennomføre avstemningen som det saharawiske folk er blitt lovet av verdenssamfunnet.

Sea tank svarer: Seatank støtter arbeidet for menneskerettigheter. All virksomhet drives i henhold til nasjonale og internasjonale regler og retningslinjer. Selskapet har ingen forbindelse til de forhold som kritiseres i artikkelen. Vi tar avstand fra at Seatank kobles til omstendigheter som ikke har noen tilknytning til selskapets virksomhet.