Elsk en syklist

Å sykle i by’n er mer «tut og kjør» enn organisert ferdsel.

Publisert: Publisert:

UNDER RADAREN: Skal vi forstå sykkelkultur, må vi snakke med folk, ikke bare se til statistikk. Frykt og motivasjon for sykling går under radaren til veimyndighetene, skriver Chris Møller. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

Chris Møller
Master Kulturvitenskap UiB

Bergensere erfarer ofte underlige trafikksituasjoner hvor syklister kommer i konfrontasjon med andre trafikanter. Måten syklistene velger å sykle, på er et utrykk for ulike kulturer blant syklistene.

I mastergraden min i Kulturvitenskap ved UiB undersøkte jeg byens sykkelkultur. En av byens fotgjengere beskriver forholdene slik:

«Det ser helt psyko ut, oppover Fjøsangerveien, når de der [racersyklistene] kommer om morgenen til byen, det ser ikke litt hensynsfullt ut!»

Les også

Vi må snu den onde sirkelen for sykling i Bergen

En syklist beskriver evnen til å passere fotgjengere som en praktisk ferdighet, hvor hun forsøker å beregne fotgjengernes behov for trygghet. Strategien er mer basert på moralsk ansvar enn på trafikkregler, og kan bidra til at syklister selv får en tryggere ferd.

Som et tilbakevendende tema fant jeg eksempler på syklister som opplevde det å sykle i byn mer som «tut og kjør» enn organisert ferdsel. Blant syklistene fantes det helt ulike oppfatninger av opptreden i trafikken, og noen opplevde i sterk grad at enkelte grupper satte tilliten til syklistene på prøve.

En representant for de mindre hensynsfulle syklistene oppga at han hadde sterkere tro på sine kreative evner når han syklet enn å følge reglene. Han kjente godt til både trafikkreglene og normer i sykkelmiljøet i byen, men latterliggjorde dem. Målet var å komme fortest mulig frem. Men tenk om bilister iførte seg racingkostyme og Formel 1-bil nedover Fjøsanger - som Michael Schumacher i kamp mot klokken!

Les også

Byen vår er gjort om til et levende laboratorium

Regulering av sykkeltrafikk går gjennom tilrettelegging og trafikkregler. De personlige uttrykkene viser at der finnes flere måter å sykle på. Oppfatningen er at når informantene holder «racersyklistene» ansvarlig for bergenssyklistens noe frynsete rykte, er det fordi de som gruppe føler på belastningen de påfører hele miljøet.

Følelser har stor påvirkning på personlige valg, og nettopp her er statistikk og geografiske undersøkelser begrensede. Det er vanskelig å planlegge for en betydelig økning i syklister uten å ha en metode for å analysere dette. Atferd i trafikken påvirkes av faktorer som kjønn, alder, sosial bakgrunn, bosted, arbeidssted og så videre.

Skal vi forstå sykkelkultur, må vi snakke med folk, ikke bare se til statistikk. Når vi gjør syklistenes erfaring til utgangspunkt, kan vi begynne å forstå hvordan en sykkelkultur er. Frykt for sykling, motivasjon for sykling, utrykk for livsstil er ting som går under radaren til veimyndighetene.

Bergen har mye å tjene på å gå grundigere til verks, og må starte med å elske sine syklister. Vi kan kun klare å løfte oss som sykkelby dersom vi forstår syklistene våre. Det kan gi både en kollektiv og personlig gevinst.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg