Ja, vi kan trygt spise norsk laks

Analysene våre viser at norsk oppdrettslaks er trygg mat.

Debattinnlegg

I NRK Brennpunkt 10.11 om oppdrett og sjømatforskning og i BTs Mat og Hav-arrangement i forrige uke ble det reist tvil om NIFES sin uavhengighet og troverdighet når vi sier at norsk laks er trygg og sunn mat. Det er det ingen grunn til.

I oppdrettslaks har nivåene av flere uønskete stoffer sunket jevnt de siste ti årene. Dette kan forklares med store endringer i sammensetningen av laksefôret. NIFES analyserer årlig mer enn 12.000 oppdrettslaks for relevante uønskete stoffer som medisinrester og miljøgifter. Laksen som blir analysert er vanlig oppdrettslaks, altså den man finner i butikken. Og analysene våre viser at norsk oppdrettslaks er trygg mat.

Resultatene rapporteres til Mattilsynet, og rapportene legges hvert år ut tilgjengelig for forbrukere, både på Mattilsynet og NIFES sine nettsider. Mattilsynet bruker resultatene i sin forvaltning og informerer dersom det kan være en utfordring for din helse med noen av stoffene.

I 2013 ble analyseresultatene fra denne overvåkningen sendt til Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM), et organ som gjør uavhengige og vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet. VKM skulle oppdatere sin risiko-nytte-vurdering for fisk og sjømatens betydning for human helse.

Tallene fra NIFES omfattet både uønskete stoffer og næringsstoffer i vill og oppdrettet fisk, slik at datagrunnlaget for en oppdatering av «helhetssyn på fisk» skulle være best mulig. Med grunnlag i disse tallene konkluderte den nye risiko-nytte-vurderingen med at det ikke lenger var grunnlag for et begrenset inntak av feit fisk, heller ikke til gravide. Helsedirektoratet, som er den myndighet som gir kostanbefalinger til befolkningen, gikk derfor ut og sa at det ikke lenger er grunnlag for å begrense inntak av feit fisk til gravide. Denne anbefalingen gjelder fremdeles i dag.

Dette viser godt hvilken rolle NIFES har i norsk matforvaltning. NIFES har forvaltningsansvaret for sjømat i Norge og er Norges analyse-, forsknings- og kompetanseinstitutt innenfor fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. NIFES gir uavhengige, forskningsbaserte råd til myndighetene. Forskningen skal ta høyde både for både negative og positive helseeffekter av å spise sjømat. Det kan derfor komme forskningsresultater fra NIFES som fører til at matmyndighetene gir råd om å spise mindre eller å unngå visse typer sjømat, for eksempel lever fra torsk i visse fjorder og havner.

Et slikt eksempel er da Fiskeridirektoratet stengte to områder for fiske av blåkveite. Våre analyseresultater av dioksin og dioksinliknende PCB i blåkveite fanget langs Eggakanten mellom 66 og 69 grader nord medførte at Fiskeridirektoratet stengte to områder langs Eggakanten for fiske av blåkveite i perioden 2012-2015.

Deler av forskningen vår viser samtidig at befolkningsgrupper med lave nivåer av marine omega-3-fettsyrer, jod og vitamin D kan få bedre helse ved økt sjømatinntak. All forskningen ved NIFES blir publisert sammen med kolleger nasjonalt og internasjonalt. Artiklene blir vurdert av andre internasjonale forskere før de blir publisert. NIFES får også jevnlig besøk av Norsk Akkreditering som vurderer om metodene våre holder mål. Forskningen vår er og skal være uavhengig. Denne uavhengigheten ble det sådd tvil om i NRK Brennpunkt-programmet på grunn av en uheldig utlysningstekst der det det opprinnelig stod at det skulle «forskes på positive effekter».

I NRK Brennpunkt-programmet ble det også nevnt at NIFES bruker såkalt designlaks i forskningen vår. Det er helt korrekt. I et studium NIFES gjorde sammen med leger på Ullevål, spiste for eksempel hjerte-kar-pasienter 700 gram designet laks ukentlig i seks uker. Designlaksen var gitt fôr med tre ulike oljer (fiskeolje, rapsolje eller en blanding), som resulterte i tre ulike nivåer av marine omega-3-fettsyrer og tre ulike nivåer av miljøgifter i laksefileten. Nivåene av marint omega-3 hos deltakerne var avhengig av marint omega-3-innholdet i laksen. Alle pasientene som deltok i studien hadde redusert risiko for hjertesykdom etter at de hadde spist oppdrettslaksen, og effekten var størst i gruppen som hadde fått fiskeoljefôret laks. Denne oppdrettslaksen var høyest på marint omega-3 og høyest på uønskete stoffer som dioksin og dioksinliknende PCB. Forsøksdesignet beskrives nøye i tilgjengelige publikasjoner, og vil ikke i noen vitenskap bli betraktet som juks.

Designlaksen har imidlertid ingenting å gjøre med overvåkningen av oppdrettslaksen som i dag kommer i butikkhyllene og på middagsfatene. Den designlaksen som Brennpunkt problematiserer ble brukt i Fish Intervention Studies-prosjektet (FINS), og ble gitt til skoleelever. Det er en laks som har fått mindre fiskeolje i fôret, og som derfor har mindre av de marine omega-3-fettsyrene og lavere nivåer av dioksin og dioksinlignende PCB i seg. Brennpunkt hevder at denne fisken har lavere nivåer av dioksin og dioksinlignende PCB fordi den vanlige oppdrettslaksen vi finner i butikkene ikke er trygg nok slik den er. Det er feil. Vi skreddersydde laksen for at den ikke skulle ha unaturlig høye nivåer av marint omega-3 for å sørge for at forskningen skulle være mer relevant når resultatene fra FINS-studien ble publisert.

Prosjektet startet i 2013, og skulle vare i fire år. Da prosjektet startet, forventet vi at oppdrettslaksen fire år frem i tid ville ha lavere nivåer av fiskeolje i fôret enn det den hadde på det tidspunktet, og vi skreddersydde derfor nivåene etter den antagelsen. Og vi traff godt. FINS-laksen inneholder 9 mg/g marint omega-3, mens laksen i butikken inneholder 11,4 mg/g, men som forbruker kan du finne nivåer som er både lavere og høyere enn dette. Dersom vi ikke hadde gjort denne endringen, hadde ikke resultatene vært så relevante da de først kom ut. Både når det gjelder marint omega-3 og dioksin og dioksinliknende PCB, finner du i høy grad den såkalte designlaksen fra FINS i butikken allerede.

Som et uavhengig forskningsinstitutt er det for oss viktig å få frem et balansert bilde på hvilken effekt sjømat har på helsen vår. Hva betyr de uønskete stoffene, hva betyr næringsstoffene, og hvordan virker disse sammen i ulike matvarer? Det er NIFES sin oppgave å hele tiden finne ut mer om dette.