Verdens viktigste jobb

Hvis dere der ute ønsker flere drømmelærere, bevis at lærernes ønske om å bli tatt på alvor ikke er en ønskedrøm.

FREMTIDEN: Jeg er lærer fordi jeg syns det er verdens viktigste jobb og mener utdanning er nøkkelen til positiv endring, fordi jeg har tro på fremtiden og på barn og ungdom, skriver artikkelforfatteren. ILLUSTRASJONSFOTO: Scanpix
  • Marianne Støle-Nilsen
    Ungdomsskolelektor og seniorrådgiver i Sex og Politikk
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg er lærer i ungdomsskolen. Sjelden kan en så enkel setning føre med seg så mange ulike reaksjoner som de jeg opplever hver gang jeg ytrer disse ordene. Den vanligste reaksjonen er at folk ikke forstår hvordan jeg orker, heldigvis oftest etterfulgt av respekt for at jeg gjør nettopp dét.

Jeg er selv stolt av yrket mitt, og føler meg privilegert som får tilbringe arbeidsdagen sammen med elevene mine. Men alle mener noe om læreryrket, fordi alle har vært elever en gang. «Hvorfor vil ikke lærerne jobbe som andre folk?» er det noen som sier. Jeg vil gjerne påta meg lærerrollen og forklare litt hva dagens lærerkonflikt egentlig handler om.

En skikkelig jobb

Årets tariffoppgjør for lærere resulterte ikke i streik, men er fortsatt kime til konflikt og forslaget risikerer et nei-flertall i uravstemning. Avtalen har et ullent språk og åpner for ulikheter på landsbasis og lokalt. Lønnsmessig kom vi ut som forventet. Det er gitt fordeler til nyutdannete, men på bekostning av seniorene i yrket. Utenom dette er det nye (verre) bestemmelser for avlønning av vikartimer og lærernes arbeidstidsavtale som skaper splid. KS ønsker mer bundet tid på skolen for lærerne, mer styringsrett for rektorene, og utvidelse av lærernes arbeidsår.

Jeg har allerede stått i to streiker, og gått tilbake på jobb med lite oppnådd. I år var lærerne klare på at oppgjøret handlet om skolens fremtid, hvilke mennesker vi ønsker skal rekrutteres til yrket vårt, og at vi vil kjempe for å beholde friheten til å gjøre jobben vår skikkelig. Det er nemlig dét det handler om: Vi ønsker å kunne gjøre jobben vår skikkelig.

Les også

- Mange lærere er ledertyper. De liker ikke detaljstyring slik som dette.

Ikke et gode

Jeg frustreres over at det vi trenger for å gjøre skolen god for elever og foresatte blir fremstilt som et gode. Jeg anser det ikke som et gode å jobbe overtid hver eneste uke, for å ta dette ut i fastlagt avspasering. Jeg kan ikke jobbe overtid en uke og ta neste uke fri – jeg har nemlig undervisning hver dag. I intensive perioder, som når vi gjennomfører elev— og foreldresamtaler, vurderer terminprøver og andre elevarbeid, og setter karakterer, jobber vi enda flere timer overtid av vår «ubundne» tid. Da er vi gjerne på skolen i tolv timer, andre ganger jobber vi fulle kvelder og helger hjemme for å få arbeidsoppgavene i havn.

Når lærerne nå i hele skoleåret skal være til stede på arbeidsplassen i større deler av vår tidligere fleksible og ubundne tid, vil denne typen jobbing bli umulig. Ja, vi kan avtale individuelt med vår rektor om flytting av kontortid, men helt alvorlig: Trenger overarbeidede rektorer flere arbeidsoppgaver i form av detaljstyring av ansatte?

Vi lærere er allerede til stede på arbeidsplassen mesteparten av arbeidstiden vår. Når jeg er på skolen, fokuserer jeg på arbeidet vi gjør sammen i kollegiet, skole-hjem-samarbeid, og faglige eller sosiale samtaler med elever. Jeg får sjelden forberedt meg til undervisning, oppdatert meg faglig eller vurdert elevarbeid. Dette er greit, fordi jeg vet at når jeg går fra skolen, kan jeg velge hvor og når jeg best finner det tjenlig å gjøre dette arbeidet.

En bedre skole

Et poeng jeg syns mange, både lærere og andre, glemmer i denne debatten er at skolen har endret seg til det bedre for eleven. Når man jobber i det offentlige, er man ansvarlige for at andre menneskers rettigheter blir ivaretatt. Det er en del av arbeidsoppgavene vi har sagt ja til. I tillegg til en mye større grad av elevmedvirkning i skolen, har lærere også et helt annet krav til elevtilbakemeldinger enn vi hadde tidligere.

Jeg klarer ikke vurdere en bunke elevtekster når jeg sitter på arbeidsplassen mellom eller etter undervisning

Som elev på nittitallet ble jeg vant til å få tilbake arbeid med noen få røde markeringer og kommentarer som «Fint, Marianne!». I dag vurderer jeg elevtekster (eller «stiler» som veldig mange eldre liker å kalle det) med et skjema av vurderingskriterier og grader av måloppnåelse, i tillegg til individuelle kommentarer. Elevene skal vite hvorfor de får den karakteren de får, både hva som var bra og hva de kan forbedre. Det handler om vurdering, og «retting» er kun en liten del av dette. Men vurdering og gode tilbakemeldinger tar tid, og krever fred og ro til å konsentrere seg.

Jeg klarer ikke vurdere en bunke elevtekster når jeg sitter på arbeidsplassen mellom eller etter undervisning. Da diskuterer jeg vurderingskriterier med kollegaer, eller vi utveksler elevtekster og får andres vurdering. På denne måten sikrer vi rettferdig vurdering, som også er en del av jobben vår.

Nye læreroppgaver

I dagens informasjonssamfunn er lærerens oppgave annerledes enn før, og «gode resultater» kan ikke måles i en standardisert test. Lærere skal utdanne medmennesker og verdensborgere. Vi skal lære elevene å tenke, ikke hva de skal tenke. Men vi trenger tid til hver enkelt og til god forberedelse for å kunne oppfylle dette utrolig utfordrende og viktige mandatet. Når jeg hører om Ernas «drømmelærer», håper jeg selv at jeg er en slik. Men man øker ikke statusen til lærerne ved å si at de trenger mer utdanning, ved å detaljstyre og ved å ignorere læreres egne ønsker for skolen.

Når jeg hører om Ernas «drømmelærer», håper jeg selv at jeg er en slik

Jeg har selv ni års høyere utdanning, og kommer elendig ut lønnsmessig. Dette godtar jeg så lenge jeg ser at vi går i riktig retning: at lønningene øker, at vi respekteres som yrkesgruppe, og at den gode offentlige skole både bevares og forbedres. Dessverre går det hele i motsatt retning, og jeg blir kraftig provosert av politikere som kommer med løsninger som enkel empiri allerede viser er feilslåtte. Store deler av befolkningen synser om skolepolitikk basert på erfaringer fra en helt annen skole enn den vi har i dag.

Verdens viktigste jobb

Jeg blir ofte stilt spørsmålet: «Hvorfor gidder du å være lærer?» Én gang for alle: Jeg er lærer fordi jeg synes det er verdens viktigste jobb og mener utdanning er nøkkelen til positiv endring, fordi jeg har tro på fremtiden og på barn og ungdom, fordi jeg mener fellesskolen skal være et viktig samlingspunkt i en ellers individualisert hverdag, fordi jeg er kunnskapstørst og elsker å spre kunnskap, fordi jeg elsker å inspirere og å bli inspirert, og også – fordi jeg tror jeg faktisk er god til det.

Støtt oss, snakk med oss, respektér oss, og hjelp oss å forbedre skolen. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle ønske jeg var min egen eller noen av mine kollegaers elev. Det er nettopp det vi jobber for: en skole man ønsker å være elev i.

Forhandlinger er ikke alltid å gi og ta, derimot skal vi jobbe mot et felles mål om en god skole. Det har ikke KS bidratt til i årets tariffoppgjør på noen som helst måte. Hvis dere der ute ønsker flere drømmelærere, bevis at vårt ønske om å bli tatt på alvor ikke er en ønskedrøm.

Avtale om ny tariffavtale og ny arbeidstidsavtale for lærerne ble sendt ut på høring. Uravstemningen avsluttes i dag, onsdag 18. juni kl. 24.00.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Fleire menn, takk!

  2. Her står KS lavt i kurs

  3. Lærerskolen A4

BT anbefaler

De som kuttet ut medisinene, hadde dobbelt så høy risiko for å dø

Når mennesker med schizofreni kutter ut medisiner, har de dobbel så høy risiko for å dø, viser stor pasientstudie fra…

LES SAKEN