Den vanskelige akuttkirurgien

I dag har vi mer enn 60 sykehus med akuttkirurgi. Det kan vi ikke ha lenger, og jeg skal forklare hvorfor.

KIRURGI: I fremtiden vil den erfarne generellkirurgiske overlegen som var tilstrekkelig for 30 år siden, måtte erstattes av 6-7 kirurger med hver sine fagområder, skriver Inge Glambek. Foto: Illustrasjonsfoto: Scanpix

  • Inge Glambek
    Seksjonsoverlege kirurgi, leder Norsk kirurgisk forening
Publisert:

Mange norske sykehus må nå legge ned sin akuttkirurgiske funksjon. Dette er det forståelig nok vanskelig å akseptere for et lokalsamfunn som i alle år har følt på tryggheten det er å ha et slikt sykehus i nærheten. I dag har vi litt mer enn 60 sykehus med akuttkirurgisk funksjon. Det kan vi ikke ha lenger, og jeg skal forsøke å forklare hvorfor det er sånn.

Da jeg begynte som kirurg i utdanning i 1980, var det mer enn 80 sykehus i Norge som drev med kirurgi. Alle hadde akuttkirurgisk funksjon. På de fleste av sykehusene var der bare en kirurgisk overlege. Overlegen hadde gjerne en eller flere ass. overleger og et antall kirurger i utdanning.

Les også

Borge kjempa åleine for akuttkirurgien

Felles for kirurgene var at alle var generalister. Spesialiteten het generell kirurgi. Vi ble utdannet i alle deler av kirurgien, inklusive ortopedi, og selv de minste sykehusene opererte innen de fleste kirurgiske områder. Dette kunne man gjøre fordi overlegen hadde bred erfaring og var utdannet i et system der en kirurg var en kirurg. Kirurgi var fortsatt et håndverk der skalpellen var eneste valgbare redskap.

Diagnostikken var vanlig røntgen, blodprøver og ellers rent klinisk skjønn. Dette var før CT og MR, og ultralyd var fortsatt bare i bruk hos gynekologene. Skopiene var få og enkle, og det første laparoskopiske (kikkhull) kirurgiske inngrep var ennå ikke foretatt.

Sykehusene var, utenom de større byene, gjerne plassert på de store industristedene som Høyanger, Odda, Rjukan, Sauda, Mo i Rana osv. Dette var nødvendig fordi industriene var farlige arbeidsplasser, og praktisk fordi det var der folk bodde. Mange av disse sykehusene er nå lagt ned, ingen uten protester fra befolkningen på stedet.

I løpet av de 36 årene jeg har vært kirurg, har forholdene forandret seg radikalt. I diagnostikken har det kommet en mengde nye muligheter. Ultralyd, CT og MR er nå obligatorisk på alle sykehus og mer avanserte undersøkelser som f.eks. PET- scann, er også tilgjengelige der de ansees som nødvendige.
Men den viktigste forandringen har skjedd i selve kirurgien. Det er fortsatt noen igjen av oss som kan kalle oss generalister, som har operert innen de fleste områder. Men heldigvis er det få som fortsatt gjør dette, og ingen lenger som utdannes til det. Dertil er kirurgien blitt altfor omfattende og krevende.

Les også

Styreflertallet legger ned akuttkirurgien

Tykktarmkreft er den vanligste kreftformen, og en type kreft som ofte kan kureres bare med kirurgi. Operasjoner for tykktarmkreft ble gjort på alle norske sykehus på 80- tallet, det var en relativt enkel åpen kirurgi. Kirurgien bør nå gjøres laparoskopisk, etter strenge retningslinjer, og kirurgen er bare en av flere i et tverrfaglig team der alle må være tilgjengelige. Brystkreft er en annen vanlig kreftform der kirurgi nå bare er en del av en omfattende tverrfaglig behandling. Disse to kreftformene ble operert over alt tidligere, nå skal de sentraliseres. Slik har alle deler av kirurgien utviklet seg. Det kreves for mye av en enkelt kirurg å opprettholde god kvalitet på mer enn et begrenset felt. Dette gjelder også akuttkirurgien.

Hva er så akuttkirurgi? Det folk kanskje forbinder med dette, er skader og store traumer. Men store traumer er sjeldne, på små sykehus kanskje bare en gang hvert annet år. I Norge har vi en nasjonal traumeplan fra 2010 som fastslår strukturen på traumesykehus. Et traumesykehus skal ha etablerte, trente team, og skal i noen tilfeller bare stabilisere pasientene som så skal transporteres til et av de fire traumesentra vi skal ha i Norge.

Akuttkirurgi er også håndtering av akutte komplikasjoner etter planlagt kirurgi. Derfor må alle sykehus som driver planlagt kirurgi ha vaktkompetanse til å takle slike. Men den viktigste og overlegent vanligste akutte kirurgien er behandling av pasienter innlagt tiltrengende øyeblikkelig hjelp med en kirurgisk diagnose.

Les også

Få meningene dine i BT

80 prosent av disse innleggelsene (utenom ortopedi) er gastrokirurgi (mage- tarmkirurgi). Derfor må alle sykehus som skal ha akuttkirurgisk funksjon, ha kirurger med gastrokirurgisk kompetanse. Knapt halvparten av alle som legges inn akutt med en ikke-ortopedisk diagnose, behøver operasjon. Men alle trenger kompetent kirurgisk vurdering. Dette er også en utfordring for sykehus med medisinsk men ikke kirurgisk akuttfunksjon. For det er ganske vanlig at pasienter legges inn på en medisinsk avdeling med det som viser seg å kreve akutt kirurgi. Derfor krever også akutt medisinsk funksjon i et sykehus, også akuttkirurgisk kompetanse.

I fremtiden vil den erfarne generellkirurgiske overlegen som var tilstrekkelig for 30 år siden, i dag måtte erstattes av 6-7 kirurger med hver sine fagområder. Dette fordi et sykehus med akuttkirurgisk funksjon må, i tillegg til gastrokirurgien, også beherske urologiske, karkirurgiske, og andre akuttkirurgiske tilstander. Og det bare for å dekke opp for den nødvendige faglige bredden. Ut fra et vaktperspektiv må i tillegg hvert av fagfeltene ha flere leger for å danne lovlige vaktlag. Som man forstår, er det derfor ikke lenger tilstrekkelig med en eller to flinke kirurger på et sykehus for å ha en trygg akuttkirurgisk funksjon.

Les også

Sjukehusa 2035: «Alle må få brød før nokre kan få kake»

Et siste viktig poeng: for at et sykehus skal kunne rekruttere gode kirurger, må disse ha en meningsfull og stimulerende aktivitet i hverdagen, utenom vaktene og utenom akuttkirurgien. Den beste måten å få dette til på, er at de mindre sykehusene tildeles, eller skaffer seg selv, nisjer og kompetanseområder der kvaliteten kan tale for seg selv. Som sårbehandlingen på Stord eller fedmekirurgien på Voss. Dette er utfordrende fordi det kan være vanskelig å finne slike nisjer når den utfordrende og store kirurgien, som kreftkirurgien, sentraliseres mer og mer. Kirurger vil ha utfordringer.

Det er ikke min oppgave å legge ned sykehus. Heldigvis. Men mange, kanskje så mange som halvparten, av de sykehusene i Norge som i dag har akuttkirurgi må nok slutte med det etter hvert som generalistene forsvinner. Det som kan redde eksisterende små sykehus er ikke fakkeltog, men en sykehusledelse som klarer å skape et stimulerende fagmiljø uten denne akuttfunksjonen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg