Derfor er dagens paroler viktige

Kvinner utsettes for hersketeknikker, hets og trusler når de tar del i den offentlige debatten.

ENGASJERT: Rundt 2000 møtte opp for å markere kvinnedagen i fjor. Leder for 8. mars initiativet, Vivian Skaten Nesse, håper dagen vekker engasjement også i år. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

Vivian Skaten Nesse
Norsk Kvinnesaksforening

«Er kvinnekampen virkelig over?» var tittelen på Mørch sitt leserinnlegg i går, og i kjølvannet av parolemøte i Bergen var tittelen på et innlegg «Dagen feminismen tapte i Bergen». Kvinnekamp er absolutt ikke over, og feminismen blomstrer. Det at 80 stykker deltok på parolemøte i Bergen og over 60 paroleforslag var sendt inn i forkant, er en bekreftelse på Kvinnedagens relevans og viser et stort engasjement for kvinnekampen.

I programmet i dag vil kvinners rettigheter være den røde tråden, og temaene spenner vidt. Jeg ønsker her å presentere noen av temaene, innledere og noen paroler knyttet til disse, og håper at det er med å vekke din nysgjerrighet og engasjement.

Andrea Voll Voldum, som var den fornærmede i «Hemsedalsaken», er årets hovedapellant og vil løfte frem problemstillingen voldtekt og rettssikkerhet. Flere av årets paroler går på denne tematikken, som «Bare ja er ja» eller «Stopp overgrep -Styrk kvinners rettssikkerhet». Et par paroler tar opp behovet for å endre lovgivningen. Voldtekt er sex uten samtykke.

Les også

Knut Arild Hareide: Feminist? Ja visst!

Elisabeth T. Swärd fra Norske Kvinners Sanitetsforening skal snakke om forskjellsbehandling i helsevesenet. Temaet samsvarer med parolen «Kvinneliv er like viktig -likestilling i det medisinske systemer!». Mona Ibrahim Ahmed tar opp begrensninger for minoritetskvinner. Dette gjenspeiler seg i parolene «Kampen mot skammen» og «Mangfold er styrke».

Linn W. Firdaous Nikkerud setter den dessverre så relevante utfordringen «Når ytringsfriheten trues» på agendaen. Det at kvinner i betydelig større grad enn menn utsettes for hersketeknikker, hets og trusler når de tar del i den offentlige debatten, gjør at noen trekker seg fra debatten, og noen ikke våger eller orker ta del i debatten. Dette er et stort demokratisk- og samfunnsproblem -hvor reell er ytringsfriheten da? Et par av årets paroler går nettopp på dette; «Bruk stemmen din! Delta i debatten» og «Kvinner skal ikke ties i hjel. Ikke i mediene. Ikke kommentarfeltene». Dette temaet utdypes mer i samtale mellom Linn W.F. Nikkerud og Æsæl Manouchehri på Salem konferansesenter etter 8. mars-toget. Samtalen er et samarbeid med Norsk PEN.

Det blir to til spennende samtaler på Salem konferansesenter. Den ene med Ingrid Wergeland og Synnøve Konglevold om arbeid som ramme for likestilling. «Økonomisk uavhengighet – avgjørende for likestilling». Det er også ordlyden i en av årets paroler. Det har vært en av bærebjelkene i kvinnekamp og feminisme. Men i hvilken retning går vi egentlig når det gjelder dette målet?

Les også

Er kvinnekampen virkelig over?

Endringene i arbeidsmiljøloven, som åpner opp for økt bruk av midlertidige stillinger, rammer kvinner hardest. Det er i dag vanskeligere å få full og fast stilling. Dersom en ønsker å søke lån og kjøpe sin egen bolig, er det nærmest en «glemmesak» så lenge en er så løst tilknyttet arbeidslivet. Hvis en trekker de store linjene, ser vi at det er en sammenheng mellom økt bruk av midlertidighet, ens tilknytning til arbeidslivet og mulighet for å forsørge seg selv og kjøpe egen bolig. En kan da stille seg spørsmålet i hvor stor grad kvinner da er økonomisk uavhengig?

Kveldens siste samtale blir med Andrea Voll Voldum og June Holm, som nylig har startet stiftelsen «VI tror deg» for voldtektsutsatte og pårørende. Det vil i samtalen bli belyst flere spørsmål og tema knyttet til voldtekt og rettssikkerhet. Andrea og June sitt arbeid er et godt eksempel på empowerment; hvordan få tak i og kunne benytte egne ressurser og indre styrke, for å snu en vanskelig situasjon og komme seg videre. De er viktige rollemodeller, som kan gi andre håp.

Les også

Dagen feminismen ble mer inkluderende

I Kvinnekamp har det vært viktige seiere og fremskritt, men det er også tilbakeskritt og stagnasjon. Håp er en viktig drivkraft for videre arbeid. For det kan føles temmelig håpløst noen ganger når en ser den manglende utviklingen når det gjelder for eksempel likelønn mellom kjønnene. Det er viktig å ha det historiske bakteppet for kvinnekamp og feminisme med oss; hvem har kjempet frem de rettighetene vi i dag nyter godt av. Det er avgjørende å ikke ta rettighetene for gitt. De er ikke hogget i stein, og de kan raskt svekkes eller fjernes. Dette har de siste årene vist seg å være tilfellet både nasjonalt og internasjonalt.

Les også

Vi er vel ganske likestilt, men ...

Det som skjer om dagen i USA er et godt eksempel. Kvinner og rettigheter er et tema som tydeliggjør hva som er oppnådd, hva som gjenstår og hva vi kan risikere å miste. Vi må derfor være bevisst på historien, samtidig som vi ser fremover. En sentral del av feminismens og kvinnekamp er å vise dens relevans, slik at en kan fortsette å mobilisere nye generasjoner som ser nytten av å bruke feminisme som analyse og verktøy. Vi trenger nye krefter i den videre kampen. Vi håper derfor at dages program for 8. mars skaper et engasjement, og bidrar til at du kommer på Torgallmenningen kl. 17.00 for å høre de viktige appellene. Velkommen!