Den gjeveste trøyen av alle

Regnbuetrøyen som verdensmesteren bærer, varer på en måte evig.

EKSKLUSIVT: Ubestridt på toppen troner regnbuetrøyene som deles ut i to øvelser: Fellesstart for kvinner og menn elite på landevei, skriver Hans Jørgen Morvik. Thor Hushovd vant den i 2010. Scanpix

Hans Jørgen Morvik
Sokneprest i Bergen Domkirke menighet og leder, sportslig utvalg i Bergen Cykle klubb

Sykling og fotball har ikke mye felles. Førstnevnte er idrett, sistnevnte stort sett dårlig underholdning. Men begge utøves av lag. Og ingen av dem kjemper om medaljer. I fotball vinner man pokaler. I sykling vinner man trøyer. Andre og tredjeplasser er sikkert gode prestasjoner. Men de teller ikke. «The winner takes it all».

Sykkelsporten har flere verdifulle trøyer. Den gule trøyen i Tour de France. Den rosa i Giro d’Italia. Mestertrøyer fra nasjonale mesterskap. Men den gjeveste av dem alle er Regnbuetrøyen, den som verdensmesteren bærer gjennom et helt år – helt til neste verdensmester kåres. Joda, det skal deles ut medaljer her i Bergen også. Men de er som trøstepremier å regne. For de skinner bare der og da. Trøyen varer på en måte evig.

Les også

Bergen er blitt en sykkelby. Hvem skulle trodd det?

Nå er sykkelsporten oppdelt i flere grener. Vi har verdensmesterskap i terrengsykling, cyclocross, BMX, banesykling, sykkelball og i det tyskerne kaller Kunstrad, som minner om kunstløp på skøyter. Felles for alle er at vinneren får regnbuetrøyen som premie. Men der slutter også likheten. For alle disse trøyene er ikke like mye verd. Ubestridt på toppen troner regnbuetrøyene som deles ut i to øvelser: Fellesstart for kvinner og menn elite på landevei. Som Monica Valen vant i kvinneklassen i 1994, og Thor Hushovd i herreklassen i 2010.

Hvorfor? Fordi det er disse to trøyene som blir mest brukt. En verdensmester i Madison på bane får bare bære trøyen i Madison-øvelsen gjennom det etterfølgende år.

Det er ikke mange slike ritt på kalenderen. Vinneren av juniorklassen uansett gren og øvelse er som regel ikke junior neste år, og får dermed heller ikke bære trøyen. Vinnerne av fellesstart for elite derimot, kan stille til start 70-100 ganger i løpet av året. Ofte i ritt med mange tilskuere og stor mediainteresse. Som Tour de France, for eksempel. Slikt blir det ikke bare prestisje, men også penger av.

Regnbuen er et sterkt symbol. I Bibelen står den som tegn på en pakt mellom Gud og menneskene - en avtale om ikke å ødelegge jorden. (1. Mosebok 9.13) Regnbueflagget brukes for å markere mangfold, frihet og solidaritet. Og som regnbuen har de noe dobbelt i seg, den er flott, skapt av solskinn. Men den skjuler ikke at det også regner.

Regnbuens pakt kom i stand etter en katastrofe. Regnbueflagget ble tatt i bruk etter mordet på den homofile aktivisten Harvey Milk.

Regnbuetrøyen – sykkelsportens mest ettertraktede premie – har også hatt noe av dette doble i seg. Man har snakket om regnbuetrøyens forbannelse. Noe som har vist seg ved at den som bærer den, får en dårlig sesong. Nå må det sies at dette bare gjelder disse to mest verdifulle regnbuetrøyene. For synligheten og prestisjen kommer med en pris: Det blir enda hardere å vinne. Du har en drakt som skiller seg ut, og alle er oppmerksom på deg. Du får sjelden gå i brudd. Du blir respektert som en farlig motstander, og dermed også godt passet på.

Les også

Nå er vi i gang

Begrepet regnbuetrøyens forbannelse oppstod sannsynligvis på 60-tallet. Tom Simpson ble verdensmester i 1965. Han brakk beinet på vinteren 1966, og fikk mesteparten av sesongen ødelagt, og vant ikke et eneste ritt av betydning i 1966. I 1967 døde han av overoppheting og en giftig cocktail av dopingmidler i et forsøk på å vinne Tour de France. Verdensmesteren fra 1970, Jean-Pierre Monseré, døde allerede i mars 1971 etter å ha blitt kjørt ned av en bil mens han deltok i et ganske betydningsløst sykkelritt. Det har heldigvis ikke skjedd like ille ting siden, men mange verdensmestre har opplevd å få den følgende sesongen spolert.

Heldigvis går det ikke galt hver gang. Peter Sagan, som vant i både 2015 og 2016, er kanskje det beste eksempelet på at regnbuetrøyens forbannelse er en myte uten rot i virkeligheten. Thor Hushovd (2010) hadde også en strålende sesong i regnbuetrøyen, spesielt under Tour de France.

Både triumf og tragedie har fulgt i regnbuetrøyens spor. Ingen steder blir det tydeligere fremstilt enn i det lille kapellet oppe på Ghisallo ved Como-sjøen. Madonna di Ghisallo er syklistenes skytshelgen, og kapellet er fullt av sykler, sykkeltrøyer og bilder av syklister. Syklene kommer fra noen av de store i sporten, som Bartali, Coppi, Gimondi og Merckx, suvenirer som forteller om store seire. Men også sykkelen som Fabio Casartelli satt på da han døde under Tour de France i 1995.

Mange verdensmestre donerer regnbuetrøyer til kapellet. Og for oss nordmenn er det flott å se Thor Hushovds trøye der. Men fremme ved alteret ligger nå trøyene til Michele Scarponi, som døde under trening tidligere i år. Og bildene i kapellet? De er av hundrevis av ukjente syklister som har endt sine dager mens de syklet. Triumf og tragedie.

Det skal deles ut 10 regnbuetrøyer i Bergen (vinnerne av lagtempo må nøye seg med medaljer). Det blir spennende å se om en eller flere blir igjen i Norge. Det er i alle fall lov å håpe. Vi har gode kandidater i flere øvelser. Boasson Hagen og Kristoff er bare to av flere. Vi har verdens beste juniorlag på herresiden. I U-23 har norske utøvere vunnet i både 2014 og 2016, og vi har tittelforsvareren på plass. Og så kan vi håpe på at en av våre lokale utøvere har dagen og presterer over evne.

Jeg skal i alle fall heie alt jeg kan på Vita Heine, Ingrid Moe, Emelie Røe Utvik og Odd Christian Eiking fra Bergen CK, Kristoffer Skjerping fra CK Sotra og Team Fix-It som skal delta i Lagtempoen førstkommende søndag.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg