Fremtidens havbruk

Fremtidens viktigste kystnæring trenger en aktiv, forskningsbasert utvikling.

LEVEDYKTIG: De neste årene vil inneholde mange milepæler for norsk havbruksnæring. Det vil vi kunne se resultater av i sterkere, mer levedyktige og høstbare villfiskstammer som igjen kan gi liv i elvedalene våre, skriver innsenderne. Tor Høvik

  • Reidar Staalesen
  • Roald Kvamme

I Hordaland fylkesting ble det 4. oktober vedtatt en regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. I denne er det mye som er bra, men hva gjelder havbruk, er det lagt inn nye reguleringer for å redusere næringens miljømessige utfordringer.

«Dagens produksjon av laks og regnbogeaure i planområdet medfører ein stor påverknad på vill laksefisk (laks og sjøaure) i området. I følgje rapportane Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016 og Status for norske laksebestander i 2016 er rømming og lakselus av dei viktigaste miljøutfordringane i norsk fiskeoppdrett.»

Les også

Verdier på dypt vann

Med dette som utgangspunkt, når man i tillegg vet at den genetiske integriteten i stammene fra Hardanger er betegnet som svært dårlig, legges det i planen kun til rette for vekst gjennom kriterier som:

«Område som ligg skjerma til kan vera tilgjengelege for bruk av lukka teknologi. Dei mest sentrale argumenta til fordel for lukka anlegg er å hindra røming av fisk, hindra spreiing av lakselus og sjukdomar, så framt ein har tilfredstillande vasshandsaming. Oppsamling av organisk materiale for å hindra spreiing av dette i sjøen, er andre argument. Det å nytta lukka anlegg i område som er mindre eigna til konvensjonell drift med opne merdar og naturleg gjennomstrøyming kan medføra ein betre utnytting av kapasiteten i planområdet»

Dette innebærer en forutsetning for at alle parter arbeider aktivt for å fase inn den til enhver tid mest miljøvennlige teknologi med tanke på utslipp, forurensning, rømning, smitte og dyrevelferd.

Les også

Hvor mange år tar det å bygge en marin forskningspark?

Det viktigste redskapet gitt fra Stortinget for kontroll av havbruksnæringen vil være «trafikklyssystemet». Her vil forskjellige indikatorer gi vurderinger som vil gi et område grønn, gul eller rød betegning. Der grønn vil kunne tillatte vekst, og rødt vil kunne si reduksjon i biomasse. Det vil lyse rødt i Hardanger. Da er det viktig at det i politisk i planarbeid og vilje vises hvilken retning vi ønsker for fremtidens havbruksnæring. Det gjør man i denne planen:

«I praksis vil det ikkje vera tilgang på areal som i dei næraste åra set grenser for produksjonsvekst i planområdet. Dersom næringa løyser utfordringane knytt til lusesituasjonen (miljøindikator), vil det vera mogleg å auke produksjonen gjennom tilgang på meir areal, utviding av eksisterande lokalitetar, samt endring i produksjonsmetode (t.d. postsmolt). Under desse føresetnadene kan regionen ta del i den nasjonale veksten som er ønskjeleg for næringa.»

De neste årene vil inneholde mange milepæler for norsk Havbruksnæring. Som vi igjen vil kunne se resultater fra i sterkere, mer levedyktige og høstbare villfiskstammer som igjen kan gi liv i elvedalene våre.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg