Skal vi la tobakksindustrien vinne?

Kjære Nils, leser du dette ved et tilfeldig Google-søk om 14 år med en snus under leppen: jeg er glad i deg likevel.

Debattinnlegg

**Jeg sitter på Bybanen** med min 4 år gamle sønn. Rett over oss sitter to ungdommer, en gutt og en jente. De snakker om musikk, om snart å fylle 18 år og å kunne kjøre opp til førerprøven, om at de har lyst til å leie bil og kjøre rundt på ferie i utlandet.

Jeg er 33 år, og kjenner igjen den berusende følelsen av å nærme seg myndighetsalderen, om den spennende friheten som venter, om å kunne ta egne velg, klare seg selv, være voksen.

Jenta smiler søtt til fireåringen min som er nysgjerrig på mobiltelefonene deres. Så fikler hun frem en rund, champagnefarget, glinsende snusboks. «Å bruker du den?» spør kameraten. «Ja jeg elsker smaken; lakris», sier hun. Fireåringens øyne faller nesten ut, han lurer fælt på hva det er, men er akkurat for sjenert til å spørre.

Forslaget politikerne ikke vil ta i:

Jeg blir opprørt og lei meg. Det er et typisk bilde på hva tobakkselskapene har ønsket å oppnå: å nå unge kvinner med smakstilsatt snus i små porsjonsposer i lekker innpakning. Tobakksindustrien er på offensiven, de er ute etter å få unge til å bruke tobakk. For jenta overfor meg, på siste trinn før voksenlivet og uavhengighet, er avhengighet til nikotin det første som skjer.

Vel hjemme igjen er det på nyhetene at Frps landsstyre enstemmig er imot Helseministerens forslag om nøytral innpakning på sigaretter og snus. Forskningen viser at standardisert, nøytral innpakning av tobakk vil kunne endre holdninger og oppfatninger som kan bidra til at færre røyker.

Norge var et av de første land i verden som i 2003 vedtok å undertegne og signere på Verdens helseorganisasjons (WHO) rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader. Tobakkskonvensjon forplikter medlemslandene til å gjennomføre tiltak i konvensjon samtidig som det legges til rette for internasjonalt samarbeid kampen mot tobakk.

Jeg legger en slagplan for hva jeg skal si for at fireåringen min ikke skal begynne med snus når han kommer i den rette alderen for når tobakkselskapene ønsker å nå han. Argumentene er mange og gode, men vil de nå inn til en tenåring hvis trenden i gjengen, på skolen eller i idrettslaget er å bruke snus?

Tobakksbutikken:

For det første blir en nikotinavhengig av snus. Det er dyrt. Det er krevende å slutte. Det er økt risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule. Snusing beskytter ikke mot å begynne å røyke. Forskning viser at å begynne å snuse i ung alder (før 16 år) er forbundet med økt risiko for å bli en røyker. Jeg håper fireåringen blir så fornuftig når han vokser til at han innser at det ikke er noen vits å begynne.

For mange unge jenter er reproduksjon og familieliv fjernt, men i kjølvannet av kvinnedagen er det lov å tenke langsiktig på vegne av unge jenter. Å bli nikotinavhengig i ung alder kan by på problemer. Forskning viser at bruk av snus i svangerskapet kan føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. I Norge har vi enda ikke oversikt over hvor mange som snuser i svangerskapet.

I dag snuser 20 prosent av menn og 13 prosent av kvinner i alderen 16-24 år daglig. Legeforeningen ønsker å forby salg av tobakk til alle født etter år 2000. Målet er en tobakksfri generasjon. Hvorfor har ikke flere støttet forslaget? Argumentet om risikoreduksjon ved å gå fra sigaretter til snus gjelder ikke for denne generasjonen. De vil mest sannsynlig ikke ha sigaretter som første inngangsport til tobakk.

Kjære politikere, dere som kun har vært opptatt av å få frem de problematiske sidene ved Legeforeningens forslag. Ser dere ikke det latterlige ved å fokusere på problemene i stedet for å hylle tiltak som vil bedre helsen til den neste generasjonen? Hva er bivirkningene av å mangle tilgang til snus?

Krav til snusbokser:

Kjære foreldre og aktivitetslagsledere: vær et forbilde! Ikke la snusboksen ligge på bordet i barneselskapet, ikke trikse med boksen foran ungene. Støtt opp om en tobakksfri generasjon!

Kjære Nils, leser du dette ved et tilfeldig Google-søk om 14 år med en snus under leppen: jeg er glad i deg likevel.