Litt mer ydmykhet, takk

Hvis ikke det norske barnevernet endrer sin praksis, vil Norge bli til spott og spe i internasjonale fora.

RIVER NED: Bildet av Norge som en human nasjon er i ferd med å bli revet ned, skriver Jan Simonsen som i perioder bor i Praha. Bildet er fra en demonstrasjon i den rumenske byen Sibiu i januar. Arkivfoto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

Jan Simonsen
Tidligere stortingsrepresentant

Jeg har fulgt kampen mot det norske barnevernet på nært hold fra Praha det siste året, og selv blitt intervjuet av flere tsjekkiske medier for å forklare hvordan det fungerer.

I BT Magasinet kan vi 11. februar lese at rumenere i Norge har sendt barna sine tilbake til hjemlandet fordi de fryktar at det norske barnevernet skal ta barna. Bakgrunnen er

Fostermor:

Les også

- Hun sa at en god mor er en som gjør det beste for barnet sitt. Det er akkurat det hun har gjort.

barnevernssaken i Naustdal, der en norsk-rumensk familie i november ble fratatt alle de fem barna sine. Saken har vakt enorm oppsikt i Romania, og utløst protester verden over.

Scanpix

Men hvem har ansvaret for det? De rumenske politikerne og de tusenvis av idealistiske menneskene i land over hele Europa som har demonstrert mot et norsk barnevern som de mener opptrer inhumant, eller det norske barnevernet som har utviklet seg til å bli et system som mange mener opptrer unødvendig brutalt mot foreldre som i stedet kunne vært hjulpet gjennom rettledning og støtte?

Protestene har også skapt problemer for norske ambassader. «Vi har forsøkt å komme ut med faktainformasjon om hvordan det norske barnevernet fungerer og hvilket regelverk de jobber etter. Det er ingen enkel jobb, så lenge kampanjen baserer seg på en argumentasjon der fakta fordreies med vilje», sier kommunikasjonssjef Frode Andersen til VG.

Kanskje hadde det vært på sin plass med en mer ydmyk holdning fra norske myndigheter enn å beskylde rumenske og tsjekkiske politikere og kristne ledere for «å fordreie fakta mot sin vilje». En slik påstand vil neppe gjøre det spente forholdet mellom Norge og disse landene, som begge kjemper for at egne statsborgere skal få tilbakelevert sine barn, noe særlig bedre.

Den tsjekkiske presidenten tok allerede for en snau måned siden til orde for å trekke hjem den tsjekkiske ambassadøren i protest. For i stedet for å tenke over om det faktisk kan være noe feil med vårt system — når det får utenlandske politikere til å ta opp det norske barnevernets praksis i både Europaparlamentet og Europarådet - velger norske politikere og byråkrater å tviholde på at Norge er best.

Prostene mot det norske barnevernet startet for alvor i Tsjekkia høsten 2014. Det skyldes medieoppslag som raskt spredde seg i sosiale medier om en tsjekkisk mor som mistet sine to barn. Årsaken var en uberettiget mistanke fra en ansatt i en barnehage om at faren hadde «tuklet» med sine mindreårige gutter. Det førte til politietterforskning som avkreftet ryktene.

Her i Praha, hvor jeg oppholder meg mye, var det umulig for folk å forstå at moren, som skilte seg fra faren, ikke fikk barna tilbake etter at politiets etterforskning frikjente foreldrene. Det vakte også sterke reaksjoner at moren ikke fikk snakke tsjekkisk med sine tsjekkiske barn de to gangene hun fikk treffe dem. Bestefaren stod frem i tsjekkiske medier og fikk mye sympati.

De tsjekkiske mediene forsøkte å finne ut av saken, men det eneste svaret de fikk da de ringte Barnevernet, var påstanden om at barnevernet bare tar barn fra foreldre når det er absolutt siste utvei, og det dreier seg om vold, misbruk eller grov omsorgssvikt. Det stilte mediene seg tvilsomme til, ettersom politiets etterforskning i denne saken viste at barna verken var utsatt for vold eller misbrukt seksuelt.

Både mediene og tsjekkiske politikere satte seg etter hvert grundig inn i hele det norske systemet, og konkluderte med at Norge har et system som ødelegger barn og foreldre og er i strid med menneskerettighetene. Tsjekkiske EU-politikere fra ulike partier har brakt saken til EU-parlamentet, der de samarbeider med politikere fra andre land som har hatt egne statsborgere med samme problem.

Saken i Naustdal, som Bergens Tidende har skrevet utførlig om, har vært med på å understreke problemene i det norske barnevernets praksis. Den har gitt ny næring til protestene som i dag langt på vei samordnes, ikke bare gjennom den verdensomspennende kristne gruppen som ekteparet i Naustdal er medlemmer av, men også fra politikere i EU-parlamentet i Brussel.

Barnevernsbarn

Les også

Ida (17) dømt til fengsel

I mai i fjor, et halvt år før barnevernet hentet barna i Naustdal, demonstrerte over 500 mennesker mot det norske barnevernet her i Praha. Da hadde den tsjekkiske saken allerede vært behandlet i nasjonalforsamlingen. I januar deltok 700 i en tilsvarende demonstrasjon. I januar og februar deltok over 70.000 mennesker i demonstrasjoner mot barnevernet i nærmere 40 byer over hele verden. Og selv om demonstrasjonene har utgangspunkt i to konkrete saker, er de etter hvert også rettet mot Barnevernets praksis som sådan.

Barnevernet er blitt et internasjonalt skjellsord. Både tsjekkere og rumenere har sluttet med å oversette ordet til egne språk eller engelsk. De bruker rett og slett ordet «Barnevernet» både i demonstrasjoner og avisartikler.

Hvis ikke det norske barnevernet endrer sin praksis med å rive opp familier og plassere bort barna på relativt tynne grunnlag, vil protestene fortsette, og Norge bli stilt til spott og spe i internasjonale fora. Bildet av Norge som en human nasjon er i ferd med å bli revet ned.