Hvor ble det av mer åpenhet, demokrati og humanitet?

Vi har allerede vist verden hvor verdifullt samholdet i Norge er, også når terroren rammer oss. Disse holdningene trengs.

Publisert: Publisert:

RETNINGSVALG: Hvilken visjon er det egentlig Siv Jensen og Sylvi Listhaug har for det fremtidige Norge, spør innsenderne. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Arild Hermstad
    Nasjonal talsperson, Miljøpartiet De Grønne
  • Johannes Servan
    Bydelslagsleder, MDG Bergenhus

I juli 2011 gjorde den norske reaksjonen på terror inntrykk i alle deler av verden. Vi viste verden at det er mulig å reagere på terror uten å gi opp friheten og hensynet til hverandre. I årets valgkamp forsøker Frp å lokke oss med en annen, unorsk oppskrift.

I juni 2017 la Siv Jensen frem fem punkter som skulle bidra til å stoppe asylinnvandringen til Norge og trygge landet mot terror. Sakligheten i disse forslagene er enkelt tilbakevist fra flere hold. De bryter med våre internasjonale forpliktelser og er juridisk sett å regne som «tulleforslag». Det er også svært usikkert hvorvidt disse forslagene vil bidra til den ønskede effekten om å senke terrorfaren i Norge.

Integreringsminister Sylvi Listhaug startet sin egen valgkampturné med å definere valget som et retningsvalg. Det er vi enige i. Spørsmålet er imidlertid: Hvilken visjon er det egentlig Jensen og Listhaug har for det fremtidige Norge?

Les også

BT mener: Fremskrittspartiets nye innpakking av asylpolitikken hjelper ikke mot terror.

Målet er tydeligvis en lukket verden, hvor særlig de verst stilte utlendingene skal hindres i å komme til Europas og Norges grenser. Hvis vi ser på asylsøkertallene for i år, er dette allerede i all hovedsak oppnådd. Målet synes heller ikke å være mer demokrati. De som skulle klare å komme hit må vente enda tre år før de kan delta som vanlige samfunnsborgere. Hensynet til humanitet kan ivaretas av asylmottak i nærområdene, men kun hvis disse kombineres med sjenerøse kvoteordninger slik at folk på flukt kan fortsette sine liv på en meningsfull måte. Det er ikke særlig humant å institusjonalisere et liv i flyktningleirer, selv om disse er billigere og kan plasseres i nærområdene.

Som helhet virker tiltakene å øke mistenksomheten mot utlendinger, snarere enn å øke tryggheten. Dette er ikke en bærekraftig modell for norsk økonomi og kultur. Vi er helt avhengige av en åpen verden og gode relasjoner til utlendinger for å løse vår tids store utfordringer. Vi må klare å ivareta den lokale tryggheten og åpenheten i Norge uten at det går på bekostning av det ansvaret vi alle har på tvers av landegrenser og generasjoner.

Les også

Å holde flyktningers liv på vent, skaper ikke tilhørighet til samfunnet

Solidaritet over landegrenser er både et gode i seg selv og en nødvendig forutsetning for å gi fremtidige generasjoner de samme mulighetene som oss selv. Siden vi må forme grønne visjoner i fellesskap globalt, står demokratiet overfor sin største oppgave noensinne. Det er dette som er de virkelige rammene for årets retningsvalg.

Vi har allerede vist verden hvor verdifullt samholdet i Norge er, også når terroren rammer oss. Disse holdningene trengs også når de store politiske utfordringene kun kan løses globalt. For å ta vare på fremtiden, må vi gå i motsatt retning av det Frp ønsker. Vi må holde fast på åpenhet, demokrati og humanitet i møtet med resten av verden.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg