Bobilturist på førstereis

Jeg er svært så glad i både kone og barn, men dette må være den ideelle metoden å initiere en fremtidig skilsmisse på.

BOBILDEBUT: Debuten fikk jeg forrige uke da min kone og jeg, sammen med våre to yngste barn og en kamerat av dem, reiste østover over Filefjell, skriver innsenderen. Scanpix

Fritz Fjeldstad
Rong

Det er ikke sånn at jeg nødvendigvis har behov for god komfort, et romslig bad og noe luft mellom meg og dem jeg ferierer med. Jeg har vært på flere teltturer i forbindelse med jakt og fiske og opplevd forholdsvis enkle forhold der. Men bobilturist har jeg aldri vært, ikke før nå.

Debuten fikk jeg forrige uke da min kone og jeg, sammen med våre to yngste barn og en kamerat av dem, reiste østover over Filefjell. Vi hadde med oss en tosiders instruks for bobil-bruk fra svigerfar, som for øvrig også er den stolte eieren av den transportable hytten. Instruksen fortalte oss alt fra hvordan vi skulle sette farkosten i drift, aktivere komfyr og kjøleskap, til rengjøring og tømming av toalett.

Jeg vet ikke hva toalettet, eller avføringsbeholderen på doningen kalles, men konkluderte kjapt med at denne ikke skulle benyttes. Vi skulle finne andre alternativer for å kvitte oss med overskuddet etter fordøyelsesprosessen! Enkelt og greit. I en bobil, med et samlet fellesareal på 3,5m2 og toalettet i direkte tilknytning til fellesarealet, kunne hyppige toalettbesøk neppe være klokt for innåndingsatmosfæren. Planen varte til Fagernes.

Les også

– Det er for dårlig bobilparkering i Bergen

Det er nærmest slutt på offentlige toalett. Det finnes nok av spisesteder i både byer og tettsteder, men det er i forsvinnende liten grad tilrettelagt for at noe skal ut igjen. Så på en badestrand i Fagernes, uten noe annet toalett i sikte – ble forbudet opphevet. Og etter denne seansen var det selvfølgelig fritt frem.

Gud bedre meg hvor trang en bobil med fem personer blir etter noen dager på østlandet. Jeg er svært så glad i både kone og barn, men ser samtidig for meg at dette må være den ideelle metoden å initiere en fremtidig skilsmisse på. Det er for eksempel fullstendig umulig å passere et annet menneske inne i en bobil.

Om du har et ærend, kanskje i form av et nå lovlig toalettbesøk, må gruppen med reisende først samles utenfor bilen, omorganiseres, for så å gå inn igjen i bilen i en godt planlagt rekkefølge. Og om noen da har plassert seg feil i den oppsatte rekkefølgen og forkludret hele opplegget, vel, da kan tanken om et nytt liv som singel mann og helgepappa fort slå ned som en fremtidig drømmetilværelse.

Les også

Debatt: Offentlige toaletter, takk!

Et stykke forbi Lærdal den første dagen, opplevde jeg å bli vinket til av en annen bobilturist. Jeg dro ikke kjensel på personen, opplevde at gesten kom litt bardust på meg, og rakk derfor ikke å vinke tilbake. Nedover Valdres vinket flere. Ikke fordi bobilen vår skilte seg ut ifra andre bobiler, eller at vi som reisende skilte oss nevneverdig ut fra andre turister – men av den enkle grunn at bobiler hilser på hverandre. Akkurat slik jeg har sett at motorsyklister gjør. Så fantastisk! Jeg følte meg plutselig veldig inkludert, som en del av en større familie.

I begeistringen våget jeg meg etter hvert på å hilse først også, altså før føreren av den andre bobilen tok initiativ til å hilse, og opplevde stor suksess med det også. For en følelse! For å opprettholde min status som et nå anerkjent bobilfører-medlem, måtte jeg raskt adoptere øvrige normer i miljøet. Jeg kan i den forbindelse informere om at vi ikke hilser på andre. Ikke engang på dem med campingvogn.

I tillegg bruker vi toalettene i bilen, og tømmer dem uten å rynke på nesen. Nesten.

På søndag dra vi for øvrig til Spania. Med SAS.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg