Til ungdommen

Jeg har en viktig melding til dere som river andre ned.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

På mange måter har jeg mest lyst til å skrive til datteren min. Fordi jeg vil hylle hennes mot, hennes utholdenhet og hennes indre styrke. Jeg er en av få som kjenner dybden av den. Jeg ønsker å vise hvor stor respekt jeg har for henne og alle de mange som er i samme båt. De som er så utholdende at ingen ser det. De som har klart seg gjennom ungdomsskolen til tross for, og i liten grad på grunn av. Jeg ønsker å hedre dem.

Jeg vil minne henne på at nå når hun endelig er i ferd med å fullføre et av de vondeste skoleårene i sitt liv, så skal vi feire. Vi skal heise flagget til topps og feire at hun kom seg gjennom det. På mirakuløst vis, så klarte hun det. Vi vet at karaktersnittet hennes gikk ned det siste året, men vi vet også hvorfor. Vi vet at det er et mirakel at det ikke gikk ned mer. Vi har hatt nedtelling de siste ukene. Nå er det overstått. Vi vet at verken hun eller vi noensinne vil savne denne tiden.

Selv om det er hun som fortjener det aller mest, vil jeg likevel i et lite, men viktig øyeblikk rette oppmerksomheten mot dere. Dere som ekskluderte dem som var gode nok å være sammen med på skolen eller på fritiden, når ingen andre kunne. De dere tok et valg om å kalle de verste, mest unevnelige ting når ingen av lærerne var innen rekkevidde. De dere av en eller annen grunn følte en tilfredsstillelse i å tråkke på – uansett om det var fysisk, med ord, med stygge blikk, eller rett og slett ved å ignorere når de snakket til dere.

Det jeg vil minne dere på mest av alt, er at i august starter dere på nytt. Dere blir – heldigvis – spredd for alle vinder. Alle klikkene blir løst opp, og mange av dere står der alene. Kanskje for aller første gang. Når dere da står der på deres første skoledag på videregående, så vil jeg at dere skal huske følgende: Dette er en ny start for dere også. Så mitt ønske er at dere alle griper den sjansen en ny start kan gi.

Jeg snakker til dere alle som én, også i høyeste grad til dere som har stått «på toppen», dere som har hatt makt til å styre over de andre. Men mest av alt snakker jeg til alle de andre, de nær toppen, men ikke helt øverst. Jeg har observert dere de siste månedene. Dere som selv er redde for å drukne, og som i redsel for dette, river andre ned i et desperat forsøk på å redde dere selv. Jeg har en beskjed til dere; de på toppen er veldig få, det er hos dere den virkelige makten ligger. De på toppen har ingen makt hvis dere ikke gir den til dem.

Ikke vær så redd for å «drukne», med andre ord bli skvist ut av de populære. Hvis du ser det utenfra, vil du se at de på toppen er totalt avhengige av deg. Uten din frykt, din støtte – ingen makt. Så bruk dette når dere alle starter på ny frisk i august. Bygg opp andre, ikke riv ned. Stopp galskapen, alene eller sammen med flere. Hvis du tør, så vil andre følge etter. Bevar roen. Hvis de øverst på toppen ser at du stresser, vil de prøve å manipulere deg igjen. Hold ut.

De har bare den makten de blir gitt av andre. De andre er også deg. Og du, de populære på ungdomsskolen er sjelden de som er det senere, med mindre de har endret seg drastisk.

Så dette er også en oppfordring til dere på toppen. Makten er midlertidig. Lag en bedre plan. Empati verdsettes høyt i arbeidslivet uansett hva du velger å gjøre senere. Sosialt er det enda viktigere.

Du har en unik mulighet nå til å gjøre en forskjell, for deg selv og andre. Ikke kast den ifra deg, men bruk den. Bruk den nå. Jeg kjenner deg ikke engang, men jeg lover deg dette – du vil aldri angre.

Det er ikke sikkert foreldrene dine vet helt hvem du er, men du vet det. Når du tenker deg om, så vet du nok også litt om hvem du ønsker å være fremover. På tross av hva du måtte tenke – jeg ønsker også det beste for deg. Jeg vil at du skal lykkes i livet.

Jeg vil bare ikke akseptere at du gjør det på bekostning av andre. Det kan du endre på nå. Så bruk denne unike muligheten du har – akkurat nå – i dette øyeblikket. Det er et valg du aldri vil angre på. Det er ikke mye som er sikkert her i livet, men akkurat dette – det kan jeg love deg.

BT kjenner innsenderens identitet.