Den vanskelige bursdagsfeiringen

Hva er et inkluderende klassemiljø?

«Dette med bursdager går seg som regel til. Vi foreldre kan trygt senke skuldrene litt», skriver innsenderen.
  • Mona Viken Låstad
    Fana
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Så er startskuddet gått igjen. Et nytt skoleår og nye runder med foreldremøter. Noen er spente foreldre som er med for aller første gang. Noen er gamle ringrever som har gjort dette både én og to og tre ganger før. Lærerne presenterer seg selv og sine pedagogiske planer for barna våre. Alle barn skal sees og møtes for den de er, på sitt nivå.

Tiden går fort, og vi begynner å titte nervøst på klokken. Tankene vandrer til barnevakten hjemme som skulle vært avløst. Nå er det er på tide å ta stilling til det siste men viktigste punktet på agendaen: bursdagsfeiringer.

Det kommer mange gode forslag. Noen har egne erfaringer på andre trinn, andre har hørt om ordninger som har fungert godt. Alle er enige om at vi ønsker god stemning og et inkluderende miljø hvor ingen står utenfor og ser inn. Og det kan se ut som det er flere veier til målet. For det er også interessant å lytte til det som ikke blir sagt.

Det kommer nemlig ingen advarende ord om ordninger som har gått helt skeis. Ingen skrekkhistorier om hvor det gikk galt for 6. trinn. Grunnen til det er nok at dette med bursdager går seg som regel til. Vi foreldre kan trygt senke skuldrene litt, puste med magen og se hverandre som vi ønsker at lærerne skal se barna våre: som individer med forskjellige ønsker, tanker og behov.

Vi må kunne godta at vi gjør ting på forskjellige måter, mener Mona Viken Låstad.

Her i huset har vi nettopp fulgt vårt tredje barn gjennom den store skoleporten. Det har blitt noen bursdagsfeiringer opp gjennom årene. Felles for dem alle er at ingen har vært helt like. Noen år har vi hatt mulighet, lyst og overskudd til å invitere hele trinnet. Både sammen med andre bursdagsbarn og alene. Andre år har det passet bedre å invitere en mindre gruppe.

Ingen av oss vet, en solskinnskveld i september, akkurat hva livet har å by på når det er på tide å feire et bursdagsbarn. En raus og god bursdagsordning som gir rom for det levde liv, er derfor nøkkelen. Inkludering handler ikke om at alle skal gjøre det helt likt. Inkludering handler om å lage løsninger som åpner for at alle kan få være med på egne premisser. En løsning kan være:

  1. Invitere hele trinnet - eventuelt alle jentene/guttene. Slå gjerne sammen flere bursdager om du ønsker det.
  2. Dersom trinnet er delt inn i grupper, kan du invitere hele gruppen til ditt barn – eventuelt alle jentene/guttene i gruppen.

Verre trenger det ikke være. Her vil alle barna oppleve å få være med noen ganger, og ikke få være med andre ganger. Men aldri på grunn av hvem de er.

Les også

ABC for bursdag i barneskolen

Så må vi ikke glemme at de små tyrannene (sa jeg det høyt?) – englebarna våre, har egne, sterke meninger. Vi skal ta deres følelser på alvor og anerkjenne at de har ekte relasjoner til vennene sine. Det er klart bestevennen får komme i bursdag selv om han eller hun går på en annen gruppe! Og det er klart nabogutten skal få være med selv om det er jentebursdag!

Så er det slik at alle barna våre vil kjenne på skuffelse flere ganger i løpet av de neste årene. Vår jobb er ikke å skjerme dem fra disse opplevelsene. Vår jobb er å hjelpe de å takle skuffelse og triste følelser på en god måte. Hvordan vi snakker med barna våre om at andre gjør ting på en annen måte enn vi kunne ønske, legger grunnlaget for trygge barn.

Når vi kan godta at vi gjør ting på forskjellige måter, og at det ene ikke nødvendigvis er bedre eller dårligere enn det andre, først da kan vi begynne å snakke om et inkluderende klassemiljø.

Publisert: