Vi vil sikre folkekirken for fremtiden

I dag tar vi et stort skritt mot å fullføre skillet mellom kirke og stat.

INVITERER: Med den NYE stortingsmeldingen ønsker vi å invitere til en bred offentlig samtale om tro og livssyn, skriver statsråd Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Berg-Rusten, Ole / NTB Scanpix

Kjell Ingolf Ropstad
Tros- og livssynsminister (KrF)

I dag legger vi frem stortingsmelding og ny lov om tros- og livssynssamfunn. Med det tar vi et stort skritt mot å fullføre det påbegynte skillet mellom kirke og stat.

Vi legger frem en lov som skal bidra til et livssynsåpent samfunn, som viderefører en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og som løfter frem den samfunnsskapende kraften til våre tros- og livssynssamfunn.

Mange har ventet med stigende utålmodighet på disse dokumentene, noe jeg har fått tydelig formidlet fra min først dag som statsråd for tros- og livssynsfeltet. Det er jeg glad for. For dette er et viktig felt.

Arbeidet med en ny lov om tros- og livssynssamfunn, stortingsmelding om tros- og livssynspolitikken og stortingsmelding om opplysningsvesenets fond, har pågått i flere år.

Stålsett-utvalget med meldingen Det livssynsåpne samfunn har vært et viktig grunnlag for departementets arbeid. Utvalget tok til orde for et samfunn som gir rom for tros- og livssynsutfoldelse, hvor myndighetene aktivt anerkjenner at tro og livssyn er viktig i menneskers liv og verdsetter tros- og livssynssamfunnenes samfunnsskapende kraft.

Vi ønsker å bidra til et livsynsåpent samfunn – et samfunn som anerkjenner at mennesker har et behov for søke mening i tilværelsen, og at dette er noe hver og en skal ha full frihet til å gjøre. Vi ønsker å motarbeide en utvikling der tro og livssyn forvises til det private rom,
hvor tanken om nøytralitet vinner.

I en tid der berøringsangsten for det religiøse kan synes stigende og tro tidvis blir møtt med mistenksomhet, vil vi oppfordre til toleranse og nysgjerrighet. Norge er et flerreligiøst samfunn med tros- og livssynsfrihet for alle.

Det norske velferdssamfunnet hadde sett helt annerledes ut uten tros- og livssynssamfunnenes samfunnsbyggende arbeid. Fortsatt gjør ulike tros- og livssynssamfunn en uvurderlig sosial innsats – mot ensomhet, mot utenforskap, mot omsorgssvikt og mot sosial nød. Det diakonale arbeidet som drives av religiøse organisasjoner over hele landet,
gir tusenvis av mennesker håp og verdighet. Norge vil bli et fattigere samfunn uten denne innsatsen med å skape et godt samfunn for alle.

Vårt mål med tros- og livssynspolitikken er først og fremst å støtte tros- og livssynssamfunnene, og gjøre det mulig for dem å bidra til det norske samfunnet. Noen av hovedgrepene vi gjør:

  • Vi viderefører en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk med gode
    finansieringsordninger som ivaretar både Den norske kirke og likebehandler alle tros-og livssynsamfunn.
  • Vi slår sammen og forenkler tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn.
  • Samfunn med minst 50 medlemmer skal ha rett på tilskudd.
  • Tros- og livssynssamfunnene vil fra nå av få sine tilskudd utbetalt fra staten, ikke fra stat og kommune som de får i dag. Dette er en forenkling av dagens ordning.
  • Den norske kirke vil fortsatt bli finansiert av stat og kommune.
  • Alle medlemmer, også barn under 15 år, skal telle med når statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirkes beregnes.

Dagens finansieringsordning for Den norske kirke blir i all hovedsak videreført. I tråd med kirkens eget ønske opprettholdes det delte finansieringsansvaret mellom stat og kommune.

Tilskuddene til kirken vil bli fastsatt av Stortinget og kommunestyrene som i dag. Statstilskuddet skal fremdeles gå til prestetjenesten og kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt. Staten kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål, for eksempel trosopplæring.

Kommunen skal gi tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunen, blant annet til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Bestemmelsene om kirkens ordning rokker ikke ved sentrale forhold i Den norske kirke. Det
innebærer blant annet at soknene er og blir den grunnleggende enheten i kirken, og de videreføres som selvstendige enheter som ikke kan løses fra Den norske kirke.

I forbindelse med at regjeringen foreslår at Opplysningsvesenets fond deles mellom staten og Den norske kirke, vil regjeringen at staten forplikter seg til å sette av flere milliarder kroner til å sette i stand og sikre våre kirkebygg. Over hele landet er det kirker med stor kulturhistorisk verdi, med et betydelig behov for vedlikehold og sikring mot brann. Nærmere tusen kirker er fredet eller utpekt av Riksantikvaren som særskilt verneverdige. Vi vil sikre disse kirkene for fremtiden. Den økte innsatsen vil måtte gå over mange år og gjøres i samarbeid med kommunene som har ansvar for vedlikehold av kirkebygg. De mest verdifulle kirkebyggene med det mest presserende behovet for vedlikehold og sikring vil bli prioritert først.

KIRKEVALG: – Vi åpner nå for at kirken selv kan bestemme hvordan kirkelige valg skal gjennomføres, skriver Kjell Ingolf Ropstad (Krf). Bård Bøe

Nå som Den norske ikke lenger er statskirke, har det vært et viktig mål å øke Den norske kirkes selvstendighet som trossamfunn. Derfor åpner vi nå for at kirken selv kan bestemme hvordan kirkelige valg skal gjennomføres, også tidspunkt og sted. Det er prinsipielt viktig at det er kirkemøtet som fastsetter valgordninger for Den norske kirke. Det
innebærer at kirkelige valg kan avholdes samtidig med, og i nærheten av offentlige valg, men det avgjør kirken, ikke staten.

Med en raus og støttende politikk for tros- og livssynssamfunnene, følger det også med noen forpliktelser. Tros- og livssynssamfunn skal selvsagt følge norsk lov. Samtidig mener vi det er behov for klarere vilkår for å nekte eller avkorte tilskudd. Tros- eller livssynssamfunn kan
nektes tilskudd hvis de utøver (eller gir støtte til) vold eller tvang, fremsetter trusler, eller driver negativ sosial kontroll. En slik avgjørelse må baseres på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Vi forutsetter at det er en vilje til åpenhet om indre forhold i tros- og livssynssamfunnene. Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd skal blant annet redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling. Vi vil også kreve at det opplyses om bidrag fra utlandet. I tillegg kan tilsynsmyndigheten be om rapportering på særskilte forhold, for eksempel om barns rettigheter.

Et fritt samfunn med menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet oppstår og opprettholdes ikke av seg selv. I vår del av verden har den kristne og humanistiske arven og tradisjonen gitt avgjørende bidrag til å forme og opprettholde et slikt samfunn.

Hvilken rolle skal tro- og livssyn ha i fremtidens Norge? Hvordan skaper vi i felleskap et livssynsåpent samfunn?

Med denne stortingsmeldingen ønsker vi å invitere til en bred offentlig samtale om tro og livssyn. Vår tro, våre verdier og vårt livssyn er for viktig for oss mennesker og for viktig til å forvises til det private rom.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg