Hva velger EU?

DEBATT: Valget vil avdekke om solidaritet over landegrenser vil trumfe gammel nasjonalsjåvinisme.

STERKE KREFTER: Mange glemmer at samlet sett er EU verdens største økonomi. Tysklands BNP er alene nær tre ganger større enn Russlands! Derfor er det ikke rart at sterke krefter utenfor EU og noen innenfor vil bryte opp europeisk samhold, skriver Torbjørn Wilhelmsen, leder i Europabevegelsen i Hordaland. LISI NIESNER / X02762

Torbjørn Wilhelmsen
Leder, Europabevegelsen i Hordaland

Valget av 751 representanter til EU-parlamentet kulminerer i dag, 26. mai. Valget går i en del land over flere dager, men i kveld er det slutt: Da vil vi vite hvordan EU-parlamentet skal se ut de kommende fem årene.

Det har blitt en klisje at «denne gangen blir det et skjebnevalg». Mange kommentatorer har sagt nettopp dette om årets valg til EUs folkevalgte organ. Jeg tror den politiske skandalen i Østerrike tilsier at populister på både høyre og venstre side vil slite mer med velgeroppslutning enn det mange tror, dersom folk tar bena fatt og bruker sin stemmerett.

Les også

Les BTs leder om skandalen i Østerrike: – Saken bør være en advarsel

Vi må håpe at avsløringene om ytre høyres åpne flørting med russiske oligarker og Putin, vil få flere til å se sannheten i øynene: Populisme i brunsjatteringer er ingen god vei fremover for Europa. Men hva så? Som alltid er det mye på spill for Europa, og på flere områder knirker det spesielt.

Immigrasjonsbølgen fra Midtøsten og Nord-Afrika er temmet – men på ingen måte er stoppet. Kansler Merkel sier i et intervju at det er rundt 70 millioner flyktninger i verden, og skulle ikke Europa da kunne ta imot 1 million av dem?

EU er feilaktig kritisert for ikke å løse migrasjonskrisen. Sannheten er at det er medlemsland som ikke vil rette seg etter forslagene fra EU. De bruker sin «selvråderett» til å nekte å ta imot flyktninger, og dermed blir landene i sør sittende med en stor byrde. Europa må unngå å gå i «Japan-fellen», med en stadig aldrende befolkning som bruker livet på å spare til alderdommen. Unge migranter er bra for Europa.

Til syvende og sist må EU løse dette, men da trengs det flere virkemidler enn dem EU-parlament, Kommisjon og Ministerrådet nå forvalter i fellesskap.

EU har tatt en lederrolle i klimasaken som selv miljøkrigere er glade for. Det virker som det har oppstått en form for konkurranse om å være i tet, og hvor land som Danmark og Tyskland fører an. Norge, som utenforland, henger med, men det er EU som setter standarden.

En av de siste nyhetene er at EUs investeringsbank vil låne 350 millioner euro til etablering av en svær batterifabrikk i Sverige, som skal avhjelpe behovet for batterier til Europas bilindustri. 500 millioner europeere vil gradvis bytte ut sine bensin- og dieseldrevne biler, og da kan man ikke gjøre seg avhengig av batterier fra Kina eller andre land i Østen.

En fabrikk er under oppføring i Polen, men EU-kommisjonen anslår at det trengs minst 20 nye «gigafabrikker» for å dekke fremtidens behov i EU.

Skattepolitikk er et ømtålig tema i EU. Noen få land har ført an i et kappløp mot bunnen i konkurransen om bedriftsbeskatning. EU finansieres med bidrag fra medlemslandene og ikke med noen «føderal» skatt som i USA. Skatt hører til det nasjonale domene, på linje med helse- og sosialpolitikken. Men dette er politikkområder som henger sammen.

Når ulikhetene i Storbritannia øker og øker, er det lite EU kan gjøre med det. Når Italia kjører på med enorme budsjettunderskudd uten at det fornyer industrien og eierstruktur i italiensk næringsliv, kan ikke EU gjøre så mye med det heller. Dette fører til et siste område hvor det knirker i EU: Valutaen.

Les også

Danskene elsker EU mer enn noensinne

Euroen er en visjon som går hundre år tilbake, men som ble en realitet så seint som i 2002. Realiseringen skjedde på sviktende grunnlag. Valutaen ble likevel en stor suksess og etablerte seg som en av de ledende handelsvalutaene i verden, bare slått av amerikanske dollar.

Skyggesiden ble tydelig da landene måtte underkaste seg felles rentenivå, selv om nasjonaløkonomiene var svært forskjellige. I årene etter finanskrisen i 2007, har det pågått et betydelig reparasjonsarbeid. Det er på ingen måte over, det vanskeligste instrumentet gjenstår: skatte- og finanspolitikken.

Hvordan skal man håndtere de store nasjonaløkonomiske ulikhetene, som baserer seg på elendig politikk og svake institusjoner som i Hellas før finanskrisen? Eller en kultur og demografi hvor nøysomhet og sparerate står høyt i kurs som sosial verdi i land som Tyskland – som sitter med enorme overskudd i nasjonaløkonomien?

I valgkampen er det kommet klare indikasjoner på behov for å rette på dette. Blant annet er det kommet kandidatforslag om et betydelig løft i minstelønn for alle arbeidstakere i EU. Det vil være et skritt i riktig retning, sammen med forpliktelse om lik selskapsskatt i alle EU-land. Det er økonomer som mener euroen må avvikles, eller at Tyskland trer ut av den. Begge deles synes å være svært usannsynlig. Da er det mer sannsynlig med gjeldslette basert på indikasjoner om bedre nasjonal husholdering, som er tilfelle i Hellas nå, etter at grekerne har måttet kjempe seg gjennom svært harde tider.

Mutti-Tysklands Merkel mener europeere må løftet blikket og se hva som skjer utenfor dagens Europa: Et USA som isolerer seg, Russland som vil gjenerobre «tapt» land i randsonen, Kina som øker sin globale dominans.

Mange glemmer at samlet sett er EU verdens største økonomi. Tysklands BNP er alene nær tre ganger større enn Russlands! Derfor er det ikke rart at sterke krefter utenfor EU og noen innenfor vil bryte opp europeisk samhold.

EU-valget 2019 vil avdekke om klimautfordringer, solidaritet over landegrenser og globale utfordringer vil trumfe gammel nasjonalsjåvinisme, fremmedfrykt og myter om små lands suverenitet i den globale økonomien. Som ikke-medlemsland er vi i Norge henvist til en plass på sidelinjen i dette valgdramaet. Det beste vi kan gjøre er å håpe det beste.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg