Vi bør vurdere mindre skolearbeid også etter koronaskolen

Når skolen åpner igjen bør vi ikke falle tilbake på gamle vaner og rutiner.

Denne artikkelen er 779 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Pandemien har i uker henvist oss lærere til hjemmekontoret, mens elevene våre tvinges til å holde seg i hus. Dette kan imidlertid være en anledning til å tenke nytt og innovativt i skolen også etter krisen.

På Kjøkkelvik skole har vi lagt opp til ukeplaner som opprettholder forutsigbarhet og kontinuitet. Samtidig er rammene tilpasset den uheldige situasjonen, som medfører stor avstand mellom elev og lærer. Ungdomstrinnets ukeplaner legger blant annet til rette for en redusert arbeidsmengde for elevene, uten lekser.

Etter flere uker med koronaskole, sitter vi lærere igjen med både negative og positive erfaringer. På den ene siden har fjernundervisning vist seg å være lite ideelt, i et yrke som er avhengig av kontinuerlig relasjonsbygging, tilstedeværelse og tett oppfølging av elevene.

På den andre siden overrasker elevene oss med sin selvstendighet, digitale kompetanse og sitt pågangsmot, i møte med en helt ny skolehverdag.

De stiller opp punktlig til digitale avtaler og undervisningsøkter, og viser en imponerende grad av hjelpsomhet og samarbeidsvilje overfor sine medelever.

Vi opplever også at elever som tidligere gjorde lite eller ingenting på skolen, nå arbeider iherdig og grundig med skolearbeidet hjemme. Om dette skyldes de ovennevnte rammene rundt koronaskolen er uvisst. Det vi derimot vet er at mange av elevene våre opplever mye press og stress i den ordinære skolehverdagen.

Tall fra den siste Ungdata-undersøkelsen i 2019, viser nemlig at skolen har større utfordringer på lang sikt enn den forbigående koronapandemien.

Studien forteller at andelen ungdommer som trives på skolen fortsetter å synke. Det har den nemlig gjort siden Ungdata begynte å måle skoletrivsel i 2012.

Undersøkelsen forteller også at skolen er den arenaen som flest ungdommer opplever prestasjonspress på. Dette gjelder omtrent halvparten av jentene, og en fjerdedel av guttene. Skolepress topper dermed kroppspress, idrettspress og press om å ha mange følgere og likertrykk på sosiale medier.

Det er også relativt mange elever som opplever et høyt nivå av skolestress. Seks av ti jenter, og tre av ti gutter, sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet.

Undersøkelsen svarer imidlertid ikke på hvorfor elevene blir stresset av skolearbeidet. Det er likevel nærliggende å anta at elevene opplever skolearbeidet som stressende, enten fordi det er mye av det, fordi det er vanskelig, eller en kombinasjon av begge deler.

Flere skoleforskere har påpekt en sammenheng mellom elevers opplevelse av press og stress og skolearbeid og lekser. Økt bruk av testing i skolen, har også blitt omtalt som en faktor som bidrar til presset og stresset ungdom.

Skulle koronaskolen vedvare i måneder, er det grunn til å tro at elevenes arbeidsmengde og testing vil avta i tiden som kommer. Denne praksisen bør vi videreføre til den ordinære skolen.

Når skolen åpner igjen bør vi ikke falle tilbake på gamle vaner og rutiner. Vi bør unngå voldsomme arbeidsmengder, møysommelig leksearbeid og høytider for vurderinger og karakterer.

En mer moderat tilnærming til elevenes arbeidsmengde og testing, er kanskje en måte å redusere skolepress og skolestress på?

Mindre skolearbeid er derfor noe vi kan ta med oss fra koronaskolen til den ordinære skolen