Hva er Julian Assanges forbrytelse?

Hvis Julian Assange utleveres, risikerer han å dømmes etter spionasjeloven. Det ville være et stort anslag mot pressefriheten.

Debattinnlegg

Wikileaks og Julian Assange entret for alvor Vestens kollektive bevissthet i 2010, da de publiserte «Collateral Murder»-videoen, som dokumenterte at amerikanske styrker massakrerte sivile i Irak.

Av videoen fremgår det tydelig at soldatene med vitende og vilje skjøt mot sårede, og at de ubekymret skyldte på irakerne da de oppdaget at de også hadde truffet to barn. Blant de mange døde var to Reuters-journalister. Det var med andre ord snakk om en åpenbar krigsforbrytelse.

Saken førte imidlertid ikke til noen etterforskning av dem som utførte massakren, slik man kanskje skulle tro. I stedet straffeforfulgte amerikanske myndigheter varsleren Chelsea Manning, og trappet opp forfølgelsen av Julian Assange, på tross av at han ikke hadde gjort seg skyldig i noe lovbrudd ved å publisere materialet.

Nå risikerer han 175 år i fengsel etter spionasjeloven, dersom Storbritannia denne uken bestemmer seg for å utlevere ham til USA.

Dette er Assange-saken i et nøtteskall. Noe av det mest forstemmende ved denne saken er hvor villige vestlige journalister og kommentatorer har vært til å delta i svertekampanjen mot ham. Denne kampanjen ble beviselig igangsatt av amerikanske myndigheter, som omkring 2010 anså Julian Assange for være en av sine hovedfiender.

Svertingen av Assange har foregått i de fleste toneangivende medier i Vesten i mange år, og har skapt en forestilling om at han er en ufyselig person som har gjort seg skyldig i mange utilgivelige ting. Han skal være en megaloman narsissist, en russisk agent, en slags Trump-supporter, en antisemitt, en sannsynlig voldtektsmann og skal dessuten ha satt «uskyldige mennesker i fare» gjennom sitt virke.

Disse beskyldningene er blitt gjentatt så ofte at journalister stort sett ikke engang tar seg bryet med å sjekke om det er hold i anklagene før de sprer dem videre. Hva kan være grunnen til dette? Skulle man ikke tro at journalister flest instinktivt ilte til Assanges forsvar, på vegne av pressefriheten?

Jo, det skulle man kanskje tro, men slik har det ikke vært. Tvert imot har man antydet at Julian Assange selv er skyld i forfølgelsen, i frihetsberøvelsen, i den psykiske torturen han har vært utsatt for. Flere journalister har helt åpent godtet seg over hans miserable skjebne. På hvilket grunnlag har man ment å kunne innta en slik holdning?

Det har gjentatte ganger vært hevdet at Assange har stukket av fra en voldtektsetterforskning i Sverige. Nå vet vi at dette ikke er sant, og aldri har vært det, slik FNs spesialrapportør for tortur, Nils Melzer, nylig gjorde grundig rede for. Den svenske voldtektssaken mot Assange var politisk motivert fra første stund, ifølge ham, og inkluderte fabrikkering av bevis fra politiets side. Dette hadde det faktisk vært mulig for journalister å finne ut av, om de hadde vært interessert. Men det var de ikke.

Det har videre blitt hevdet, senest av Frank Rossavik i Aftenposten, at Assange har forbrutt seg mot presseetikken ved å dumpe en masse materiale uten å sladde navn eller sensitive opplysninger. Dette er en anklage som ble tilbakevist allerede i 2011.

De såkalte cablegate-dokumentene, som han formodentlig sikter til, ble lekket på nettet blant annet fordi Guardian-redaktøren David Leigh av uforståelige grunner publiserte et passord han hadde fått av Julian Assange i sin bok om Wikileaks. Også andre faktorer bidro til lekkasjen.

Siden dokumentene uansett var blitt tilgjengelig for dem som visste hvor de skulle lete, vurderte Wikileaks at det var best å gjøre dem allment tilgjengelig. Her kan man i høyden anklage Wikileaks for ikke å ha hatt gode nok sikkerhetsrutiner.

Videoen som gjorde Assange Wikileaks verdenskjent:

Man kan imidlertid merke seg at ingen, til tross for det enorme apparatet som har vært i sving for å sverte Julian Assange, har kunnet påvise at mennesker er blitt drept eller skadet som en konsekvens av hemmeligstemplet materiale Wikileaks har publisert.

Det som imidlertid er hevet over tvil, er at dokumentene organisasjonen har publisert har avdekket en lang rekke forbrytelser begått av vestlige aktører, inkludert drap på sivile. Iblant har disse avsløringenes skandaløse innhold syntes å ha vært mindre interessante for vestlige medier enn spekulasjonene omkring de mulige skadevirkningene av Assanges aktivitet.

Det har ellers ofte vært hevdet at han hjalp Donald Trump til å vinne det amerikanske presidentvalget ved hjelp av informasjon innhentet av russisk etterretning. Assange har selv nektet for dette, og påstanden er aldri blitt overbevisende dokumentert.

Uansett er det ingen som har hevdet at de publiserte e-postene, eller noe annet materiale publisert av Wikileaks, har vært fabrikkert. De som lar seg opprøre av «hjelpen» til Trump mener kanskje at journalister, av taktiske grunner, skal unnlate å publisere negativ informasjon om deres egen foretrukne kandidat under en valgkamp?

Hva er egentlig Julian Assanges forbrytelse? Dette er et spørsmål vi alle sammen bør stille oss i disse dager. Selv har jeg til gode å se noe godt svar. Faktum er at Assange og Wikileaks har gjort offentligheten store tjenester med sine avsløringer – ikke minst om hvordan maktens representanter ter seg når de tror seg usett av dem de er ment å skulle tjene.

Dersom Julian Assange skulle bli dømt i tråd med den amerikanske tiltalen, vil det innebære at maktkritisk journalistikk kriminaliseres ved å bli omdefinert som spionasje eller «konspirasjon». Det ville være et gigantisk tilbakeskritt for pressefriheten verden over.