Dere kaster bort arven deres, Norge

Raseringen av naturen er sjokkerende og pinlig.

Vindkraft på land er ingen grønn løsning, skriver Laura Saetveit Miles, amerikansk innvandrer i Bergen.
  • Laura Saetveit Miles
    Førsteamanuensis, Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mannen min, datteren vår (9) og jeg flyttet fra Michigan, USA, til Bergen for syv år siden, da jeg fikk fast stilling ved UiB.

Vi trives godt her. Vi har lært oss norsk, fått mange venner og kjøpt hus, og selvfølgelig elsker vi å feire 17. mai. Vi har også blitt forelsket i friluftsliv, en ekte norsk tradisjon.

Våre venner og familier i USA ser misunnelig på det trygge, stabile livet vårt, og de utrolige vakre bildene av fjell og fjord som vi deler med dem. Mange har besøkt oss som turister.

Men en ting sjokkerer alle: At nordmenn tilsynelatende ikke har problemer med å ødelegge den urørte naturen, som dere elsker så høyt.

Jeg tenker særlig på vindkraften, som nå bygges ut i store deler av landet. Fjell knuses og dekkes med betong og 250 meter høye vindturbiner, i det grønne skiftets navn. Det er sjokkerende, skammelig, pinlig – men det er ingen skam å snu, folkens.

Ja, vi må kjempe mot klimaendringer og for en overgang vekk fra olje, men vindkraft er ikke en «grønn løsning» i det hele tatt. Et typisk industriområde for vindkraft i villmarken behøver mange kilometer med anleggsvei, opp til flere mil for de største parkene, og flate oppstillingsplasser på tusenvis av kvadratmeter.

Myrer blir gravd opp, fiskevann fylt igjen og fjelltopper sprengt bort. For alltid! Det kan ikke «fikses» etterpå.

Les også

Ordfører: – Hadde aldri sagt ja til vindkraftverk i dag

Vindkraft er blitt bygget ut i store deler av Norge, som her på Fitjar, og mange flere prosjekter planlegges.

Når du takker ja til vindkraft, mener jeg du vinker farvel til turområdet. Ingen gåtur, ingen telttur, ingen skitur. Iskast som slenges fra turbinbladene om vinteren, betyr at du ikke kan gå på ski flere hundre meter fra en turbin uten risiko for å bli alvorlig skadet, eller drept av sylskarpe isstykker store som spisebord.

Og du vinker farvel til utenlandske turister, som ikke vil besøke et bråkete industriområde istedenfor stille villmark. Naturens egenverdi er verdt å redde i seg selv, men vi burde også redde fjellene for oss og all verdens folk å nytte og nyte til evig tid.

Alternativer til vindkraften finnes. Vannkraften kan effektiviseres, og bølge- og solkraft kan bygges ut.

Dessverre forventer vi amerikanere at naturen blir ødelagt av kapitalistdrevet korrupsjon. Slik er det i USA nå, og det som skjer der, er utrolig trist. Men her? I flinke, lykkelige, sosialdemokratiske Norge? Landet bestående av fjell og fjorder?

Dere kaster bort arven deres. Mine norske forfedre forlot dette landet for tre generasjoner siden, for å emigrere til USA, som så mange andre. Mens dere har fått en arv direkte fra forfedrene deres: en nydelig, vakker, dyrebar villmark.

Ta vare på den. Overlat den dyrebare arven til barna og til fremtiden.

  • Hva synes du om utbyggingen av vindkraft i Norge? Si din mening i kommentarfeltet lenger nede!
  • Interessert i vindkraft-saken? Se også BTs samleside.
Publisert: