Falske nyheter om cruiseturismen

Forestill deg at tobakksprodusenter hevdet at røyking er helsefremmende, eller at brennevinsfabrikanter hevdet at helseeffekten av å drikke en flaske sprit pr. dag er svært gode.

PROTEST: En gruppe aksjonister fra «Extinction Rebellion Bergen» protesterte mot cruisetrafikken i Bergen 12. juni. Innsenderen deler ønsket deres om å stramme inn vilkårene for cruisenæringen i Bergen. Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Svein Larsen
Professor, dr.philos, Institutt for samfunnspsykologi, UiB

Begge industriene brukte rapporter de selv hadde bestilt av ulike konsulentselskaper for å belegge påstandene. Ville du trodd på disse resultatene istedenfor medisinsk forskning? Selvfølgelig ikke.

Men, hva om turistindustrien påsto at turismen førte med seg et vell av positive konsekvenser for lokalmiljøet, basert på konsulentrapporter de selv hadde bestilt? Tror du politikerne ville sette forskningsresultater til side og stole på resultater fra konsulentselskapers rapporter som «bevis».

Ikke? Her er noen eksempler.

Les også

Les også innlegget som Larsen svarer på: «Vi må spre turisttrafikken»

SÅR TVIL: Tallene til reiselivsdirektør Anders Nyland er lite pålitelige, mener innsenderen. Faksimile: BT 8. juni.

Reiselivssjefen i Bergen (BT 8. juni) forteller at cruisepassasjerene i Bergen la igjen 575 millioner kroner på land i 2018. Det betyr at reiselivssjefen mener at hver enkelt cruiseturist la igjen omtrent 1000 kroner i Bergen i fjor. Hver enkelt! De som går i land og de som ikke går i land, voksne og barn.

Dessverre finnes det ikke belegg for en slik påstand, bortsett fra i enkelte konsulentrapporter. Tallene kommer fra næringen selv – ikke fra forskning.

På samme måte vil regjeringen satse på cruiseturisme, selv om denne delen av turismen ikke oppfyller ett eneste av UNWTOs bærekraftskriterier. Når det gjelder bærekraft, er cruisenæringen versting; både sosialt, økonomisk og miljømessig.

Et tredje eksempel: Regjeringen vil, ifølge Reiselivsmeldingen (Meld. ST. 19 2016–2017), satse på vekst i de asiatiske markedene (særlig Kina). Dette fordi kinesiske turister angivelig legger igjen mest penger pr. døgn her i landet. Det anslås ofte tall høyere enn 3000 kroner pr. døgn i gjennomsnitt.

I en konsulentrapport ble det funnet at kinesiske turister gjennomsnittlig bruker mer enn 8000 kroner i døgnet. Samtidig hevdet BTs Ingvild Rugland (BT 15.03.2016) at « ... vi nordmenn er langt mer gnitne med pengebruken her i landet enn utlendingene».

Men hvor kommer disse opplysningene fra? Kommer de fra næringen selv, eller er det ren synsing? De kommer i alle fall ikke fra forskning.

I forbifarten er det også interessant å merke seg at Reiselivsmeldingen ikke inneholdt en eneste referanse til publiserte vitenskapelige arbeider.

Les også

Demonstrerer ved å legge seg i gaten når cruiseturister går i land i Bergen

Systematiske studier har vist at cruiseturister legger igjen minst penger av alle turister, og at de legger igjen like lite penger uansett hvor store mulighetene er for å bruke penger.

Det er også vist at cruiseturismen kan utarme næringsaktører på land. I en studie ble det vist at den sosiale utviklingen ble sinket som en følge av anleggelse av en kommunal cruisehavn.

Vi vet også at cruiseturister snakker mindre positivt om destinasjonen Bergen (og Norge) enn andre turister gjør, og vi vet at de er mindre lystne på å komme tilbake som landturister enn landturister er.

Vi vet i tillegg at cruiseturister ikke er ivrige museumsbrukere. Forskning viser at 66 % av cruiseturistene ikke brukte penger på kafé, 90 % hadde ikke vært på en bar/pub, 80 % brukte ikke penger på lokaltransport, 70 % brukte ingenting på shopping, og så godt som ingen brukte penger på kultur (konserter, museer).

Samtidig tyder nye data på at cruiseturismen medfører kødannelser og at trengsel og overturisme oppleves i større grad av cruiseturister enn av andre turister.

Dette siste er et litt artig poeng, for det er kanskje nettopp cruiseturismen som fører til overturisme?

Vi vet og at det er sammenheng mellom turistenes fornøydhet, deres gjenkjøpsvilje og deres opplevelse av kødannelser og overturisme: Jo mer kødannelse, jo mindre fornøydhet.

Når vi i tillegg vet at cruiseturisme miljømessig har større negative konsekvenser enn andre deler av turismen, og vi samtidig erfarer at det lokalt dannes motstandsgrupper mot cruiseturismen (i Barcelona, Venezia, og sist i Bergen), da må vi sannelig spørre hvorfor cruisenæringens elitesoldater gang på gang kommer til fronten for å kjempe for cruisenæringen.

Samtidig må man spørre hvorfor ingen av de politiske partiene våger å foreslå drastiske tiltak for å få ned antall cruiseanløp.

Svar fra Anders Nyland: Tallet kommer fra en seriøs kilde

STILLER MILJØKRAV: Reiselivsdirektør Anders Nyland avviser at han er en av cruisenæringens elitesoldater i Bergen. Rune Sævig (arkiv)

I et innlegg i BT har jeg skrevet at cruisegjestene i Bergen la igjen 575 millioner kroner på land i 2018. Svein Larsen mener å vite at dette tallet kommer fra næringen selv. Det er feil. Tallet stammer fra en rapport utarbeidet av Menon Economics.

Menon Economics er et forskningsbasert analyse- og rådgivningsselskap i skjæringspunktet mellom foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk.

Selskapet utarbeidet i 2018 en rapport om cruiseturismens økonomiske betydning i Bergen. Rapporten ble laget på oppdrag fra Maritime Bergen, Bergen Næringsråd og Bergen Reiselivslag og med støtte fra Bergen kommune.

Rapporten ble bestilt fordi det ikke tidligere var blitt gjennomført en fullverdig analyse av cruiseturismens økonomiske betydning i Bergen. Rapporten er basert på intervjuer med cruisegjestene etter at de hadde vært på besøk i Bergen, der de oppga hvor mye penger de faktisk hadde brukt på land.

Følgelig viser rapporten hvilke type cruisegjester som bruker mye penger, og hvem som bruker lite.

Svein Larsen mener jeg er en av cruisenæringens elitesoldater som kjemper for cruisenæringen. Det er også feil. Jeg har simpelthen forsøkt å dele noen fakta om reiselivet i et innlegg i BT, der dette tallet fra Menon-rapporten ble nevnt i en setning.

REDUKSJON: Reiselivet sto selv bak taket på antall cruiseskip-anløp i Bergen, ifølge Anders Nyland. Marita Aarekol (arkiv)

Les også

MDG-politiker i Bergen: – Forurensende cruiseskip bør forbys

La det være klinkende klart: Det var Visit Bergen som i sin tid tok til orde for å innføre et cruisetak i Bergen. Dessuten stiller vi oss fullt og helt bak de strenge miljøkravene Bergen Havn stiller til cruiseskip.

Fra og med mai i år ble det innført miljødifferensierte avgifter. Skip med ugunstig miljøprofil får inntil 150 prosent påslag på gjeldende prisliste. Ett av kriteriene som vektlegges er lavt svovelinnhold i drivstoffet.

Samtidig ble det innført nytt bookingsystem. Det betyr at kun skip som kan ta imot landstrøm, benytter Bergen som snuhavn eller har tilfredsstillende miljøprofil, heretter får bekreftet kaiplass.

Larsen lurer på hvorfor ingen av de politiske partiene våger å foreslå drastiske tiltak for å få ned antall cruiseanløp.

Det er jo nettopp slike tiltak politikerne i Bergen – prisverdig – har vedtatt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg