Hva har Trump, brexit, metoo og bompengepartiet til felles?

DEBATT: Alt handler om at «nok er nok» og at man ikke finner seg i maktmisbruk og overgrep fra eliten.

UFRIHET: Bompengemotstanden handler ikke bare om kroner og øre. Den handler om at folks bevegelser blir «overvåket» og at man opplever å måtte betale for friheten sin, mener Espen Bø. Bård Bøe (arkiv)

  • Espen Bø
    Hjelpepleier

For å forstå bompengeopprøret må vi rette blikket utover. Ikke innover. Dette opprøret oppsto ikke i et vakuum, men i en langt større kontekst.

I 2016 sjokkerte brexit i Storbritannia en hel verden. Noen måneder seinere slo en ny bombe ned. Donald Trump ble president i USA.

Påfølgende år var det valg i Frankrike. Et kobbel av veldresserte politikere måtte finne seg i å stå i skyggen av to kandidater.

Espen Bø. Privat

Marine Le Pen på ytterste høyre fløy og den ubeskrevede Emmanuel Macron. Siden har de gule vestene skapt ytterligere kaos gjennom sin heller diffuse protestbevegelse.

I Sverige fosser Sverigedemokraterna frem og har etterlatt Sverige i et politisk kaos etter valget.

Ved EU-valget nå i mai gjorde ytterste høyre brakvalg over hele Europa, ledet an av Italias Matteo Salvini.

Les også

Gikk du glipp av BTs folkemøte om bompenger 4. juni? Se det i opptak her!

Parallelt med disse politiske strømningene, har #metoo felt en rekke maktpersoner innen både kultur og politikk.

For også metoo handler om at «nok er nok» og at man ikke finner seg i maktmisbruk og overgrep fra «eliten».

Dette er bakteppet for bompengeopprøret. For bompengemotstanden handler ikke bare om kroner og øre. Den handler om langt mer.

Den handler om begrensninger og reguleringer av bevegelsesfriheten. Den handler om at folks bevegelser blir registrert, loggført og «overvåket». Bompenger knyttet til autopass oppleves som overvåking.

Folket må betale for friheten sin. Bompengemaskinene er en konstant påminner for veifarende om hvem som bestemmer.

Og det provoserer at det er våre folkevalgte, folkets tjenere, som tar seg til rette ved stadig å øke prisene og antallet bomstasjoner.

Det er ikke mindre provoserende at lederne i selskap som drifter bompengene, har millionlønninger. Nok er nok, sier man da.

Tilliten til politikerne er allerede tynnslitt nok som den er etter det siste året, med titall saker knyttet til både metoo, sikkerhetsbrudd og reiseregninger – godt fordelt på både høyre og venstre side i politikken.

Siden bompenger rammer dem med dårlig økonomi sterkest, kommer opprøret dessuten nedenfra, hvor avstanden til «eliten» er størst i utgangspunktet.

FORSTÅR IKKE: Jonas Gahr Støre (Ap) viser en snever forståelse av bompengeopprøret og har seg selv å takke for meningsmålingene, skriver Espen Bø. Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Les også

BTs Hans K. Mjelva: – Verdas politikarar må tenkje nytt, om dei vil ha folket med seg og unngå å kaste dei i hendene på ansvarslause populistar

De etablerte partiene og politikerne har nå panikk og forsøker å komme i posisjon igjen. Jonas Gahr Støre (Ap) viser en så snever forståelse av bompengeopprøret at han ikke klarer å komme på bedre ideer enn å installere GPS i alle landets private biler og fakturere enhver bevegelse folk gjør.

Med slike forslag demonstrerer han sin egen manglende forståelse for opprøret og har seg selv å takke for meningsmålingene.

Slike forslag viser at politikerne ikke engang er på sporet av å forstå dynamikken bak «nok er nok».

De fungerer ikke som annet enn en katalysator for motstanden og den stadig økende politikerforakten.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg