Behovet for humanistisk kunnskap øker

Før var vi opptatt av å forsvare de humanistiske fagenes rolle i samfunnet. Nå viser vi hvordan de kan gå løs på nye samfunnsutfordringer.

Publisert: Publisert:

IDENTITET: I en verden med superrask teknologiutvikling er det nødvendig å forstå betydningen av identitet, verdier, religion, kultur, etikk og språk, skriver professor Kjersti Fløttum. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Debattinnlegg

Kjersti Fløttum
Professor, Institutt for fremmedspråk, UiB

Det virker så stille i humaniora-fagene for tiden. I alle fall sammenlignet med de mange debattene vi hadde for et par år siden.

Faktum er at det skjer veldig mye innen språk og litteratur, arkeologi og historie, filosofi og religion, teater, kunst og kultur. Fra å ha blitt karakterisert som et område i krise (en karakteristikk mange av oss humanister var dypt uenige i), ser vi nå et humaniorafelt på offensiven.

Foto: Paul Sigve Amundsen

Behovet for humanistisk kunnskap blir nemlig stadig mer åpenbart i en verden med superrask teknologiutvikling, miljøutfordringer, klimaendringer, migrasjon, ulikhet og ekstremisme. I en slik verden er det absolutt nødvendig å forstå betydningen av viktige spørsmål som humanistiske fag studerer, som identitet, verdier, religion, kultur, etikk og språk.

Hva er årsaken til denne nye given? Vi fikk noen solide spark i baken i fjor gjennom både stortingsmeldingen «Humaniora i Norge» og Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning. Begge disse nasjonale initiativene var noe mange ønsket velkommen, og som nå har resultert i et omfattende oppfølgingsarbeid.

Fra i stor grad å være opptatt av å forsvare humanioras rolle i et samfunn som bygger sin utvikling på kunnskap, er vi nå i gang med å vise hvordan humanistiske fag kan gå løs på de nye samfunnsutfordringene.

Da daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte stortingsmeldingen, understreket han at humanioraforskningen var «uutnyttet» og oppfordret videre til «utfordringsdrevet» humanioraforskning. Meldingen pekte på tre store områder med utfordringer:

  • Integrering, migrasjon og konflikter
  • De store teknologiskiftene
  • Klima, miljø og bærekraft

«Humaniorafagene er av avgjørende betydning hvis vi skal kunne navigere oss gjennom noen av de endringene vi står overfor som samfunn», sa Røe Isaksen.

Universitetet i Bergen (UiB) har nå en egen humaniorastrategi, som setter kvalitet aller øverst med vektlegging av faglig mangfold og diversitet. Noe av det nyskapende i strategien er at den i tillegg til de humanistiske fagene inkluderer andre fag og fakulteter, som Det juridiske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetsmuseet og Universitetsbiblioteket. Dette vil kunne bidra til nye svar på både gamle og nye spørsmål.

Humanioras samfunnsrelevans skal også styrkes gjennom å bidra med humanistiske perspektiver på UiBs tre satsingsområder: Marine studier, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling. Men det viktige her er at humanistiske innslag ikke bare skal være et tilleggsperspektiv, et vedheng eller litt ekstra pynt. Humaniora skal tvert om være en viktig premissleverandør for studiet av de store samfunnsutfordringene.

Hovedområder det satses på i strategien er samfunnsrelevans, arbeidsliv, skole og språk. Humaniorastategien er en vesentlig del av vår lokale oppfølging av både stortingsmeldingen og Forskningsrådets evaluering. Men hvordan står det til med den nasjonale oppfølgingen? Det er nemlig vanskelig å følge opp alle anbefalinger uten en viss tilføring av støtte utenfra eller ovenfra.

Forskningsrådet har reagert raskt. Som en første oppfølging av evalueringsrapportene ble i hovedsak tre tiltak presentert: Støtte til forskergrupper, forskerskoler og individuell forskerstøtte. Med dette ønsket Forskningsrådet å støtte institusjonenes egne prioriteringer og deres satsing på sterke miljøer, blant annet gjennom støtte til nettverksarbeid og internasjonalisering.

Deretter kom det ytterligere en oppfølging der Forskningsrådet har vedtatt at innen 2022 skal fem prosent av deres bevilgninger gå til humaniora. Fem prosent høres kanskje ikke så mye ut, men det tilsvarer en økning på 176 millioner fra dagens nivå.

I et intervju om vedtaket i universitets- og høgskoleavisen Khrono i juli sa administrerende direktør John-Arne Røttingen at han er «opptatt av at humanistiske perspektiver ikke skal komme som vedheng til eksisterende prosjekter, men heller er godt integrert i tverrfaglige prosjekter som skal svare på utfordringene som [de tematiske] programmene lister opp.»

Dette er lovende og i samsvar med stortingsmeldingens anbefalinger. Det gjenstår imidlertid å se hvordan Forskningsrådet skriver inn relevante humanistiske perspektiver i deres mange allerede eksisterende tverrfaglige programmer.

Så blir det spennende å se hva som kan styrke humaniora i statsbudsjettet og ikke minst i den reviderte Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Begge skal presenteres mandag 8. oktober.

For humaniora er det en særlig spenning knyttet til planen, som ble møtt med stor interesse første gang den ble presentert. Men den ble også sterkt kritisert for å mangle vektlegging av humanistiske, kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger for satsingsområdene den inkluderte: Hav, klima, miljø og miljøvennlig energi, muliggjørende teknologier, bedre og mer effektive offentlige tjenester, et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv, og verdensledende fagmiljøer.

I vel et år har det nå pågått en revidering av planen. UiB og andre institusjoner har spilt inn at planen er utydelig når det gjelder samfunnsmessige og kulturelle perspektiver. Som oppfølging av stortingsmeldingen om humaniora, bør slike perspektiver få en mye tydeligere integrert rolle. De vil kunne bidra til den brede kunnskapen som kreves om verdier, interesser og evne til å reflektere over og se konsekvenser av teknologisk endring. Og skal kvalitet videreutvikles, må finansiering og langsiktighet sikres.

Med dette som utgangspunkt har UiB foreslått å føye til et nytt tematisk område i langtidsplanen: Samfunnets kulturelle endringsprosesser. Så får vi se hva 8. oktober vil bringe.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg