Dytter oss til å ta gode valg

Vi trenger ikke å gi opp vår personlige frihet for å gjennomføre store, nødvendige samfunnsendringer.

ALLSIDIG: Den amerikanske juristen Cass R. Sunstein får i dag Holbergprisen for sitt arbeid innen statsrett og demokratiteori, rettsvitenskap, atferdsøkonomi og offentlig politikk, forvaltningsrett og risikoregulering.

Geir Martin Strande (arkiv)
  • Iselin Nybø
    Forsknings- og høyere utdanningsminister (V)

Forskningen til Cass Sunstein, som mottar Holbergprisen i Bergen i dag, er midt i kjernen av spørsmål jeg som forskningsminister er opptatt av. Den amerikanske juristen har gitt verden gode bidrag til svar på spørsmål om hvordan vi kan innrette livene våre på en smartere måte. Prisen deles ut for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi, og det er en glede for meg å være til stede ved utdelingen.

De fleste har nok, som meg, fått nokså mange e-poster i det siste fra forskjellige aktører som skriver at vi snart får en ny personopplysningslov: «Vil du fortsatt høre fra oss? Gi ditt samtykke og rediger din profil her. »

Jeg er glad for det nye regelverket. Presset mot personvernet blir sterkere som følge av økt bruk av digitale løsninger og internett, og det er riktig og viktig at det stilles strengere krav til behandling av personopplysninger, både hos private og offentlige aktører.

Holbergprisvinneren har lært oss at det forhåndsinnstilte standardvalget i slike e-poster og andre former for henvendelser, har mye å si for hvordan vi handler. Ved å kreve at jeg aktivt må samtykke for å motta informasjon, vil strømmen av tilbud jeg ikke kan huske å ha bedt om avta hvis jeg ikke foretar meg noe. Jeg er opptatt av å skjerme folks privatliv og bevare tilliten deres til at sensitive data blir behandlet forsvarlig. Det kan vi bidra til ved at skjerming av data er standardvalget dersom ikke folk selv tar et aktivt valg om noe annet.

Dette er en av de viktige innsiktene Cass Sunstein har bidratt til å gjøre allment kjent.

Les også

Les BTs intervju med prisvinnaren: Han har skrive nær 50 bøker. Kva er det viktigaste han har funne ut?

Harvardprofessoren ble for alvor kjent verden over i 2008, da han sammen med fjorårets nobelprisvinner i økonomi, Richard Thaler, ga ut boken «Nudge. Improving Decisions About Health, Wealth and Happiness » . Der presenterte de det de kalte sin nye bevegelse: liberal paternalisme. Hvordan kan man – for eksempel gjennom utformingen av standardvalg – dulte folk til å gjøre mer av ting man mener er bra for dem og mindre av ting man mener er dårlig for dem, uten å frata dem frihet i utilbørlig grad?

Sunsteins forskning har hatt stor innvirkning på politikkutforming, ikke minst ved at han under USAs tidligere president Barack Obama ledet The White House Office of Information and Regulatory Affairs. Han var en viktig medspiller i utformingen av Obamas helsereform og loven om finansreguleringer. Han støttet flere store miljøinitiativer, som høyere krav til bilers drivstoffeffektivitet, strengere giftutslippskrav for kraftanlegg og mer energieffektive kjøleskap.

Jeg tror at innsikter fra Sunsteins forskning kan hjelpe oss med den viktigste oppgaven vi har foran oss: Vi må lykkes med det grønne skiftet, og vi må lykkes med det uten å frata folk frihet. Jeg vet at det som gjøres på universitetene og høyskolene i denne sammenheng, står helt sentralt. Til enhver tid er det ca. 270.000 studenter i Norge. 270.000 individer som hver morgen drar av gårde til seminarer, kollokvier og lesesaler. De fleste er unge mennesker, midt i noen av de viktigste formende og dannende årene i livet.

Les også

Alle som har en bod full av ting de aldri bruker – men likevel ikke vil selge

Da er det viktig at de møter klimasmarte måter å jobbe på og bærekraft i alle ledd og på alle områder. Det gjelder så klart i undervisningen og forskningen, og i byggene og alle de standardvalgene som ikke merkes, men som dytter oss mennesker i riktig retning. Det kan være alt fra komposterbare engangsprodukter i kantinen til energiinfrastruktur.

Institusjonene er godt i gang, og flere har egne miljøstrategier og strategier for bærekraft. Universitetet i Oslo legger et internasjonalt miljøsertifiseringsverktøy til grunn i rehabiliteringer og har bygget om lesesalen på Humanistisk fakultet ut fra den høyeste standarden. Det nye administrasjonsbygget på Høgskolen i Innlandet er et nullutslippsbygg. Universitetene har innført parkeringsavgifter for å øke bruken av sykkel- og
kollektivtransport.

Nudge-teorien (forsiktig dytting) vant verden i 2008 og bygget på innsikter fra grunnforskning 40 år tilbake i tid. Når vi i dag har nytte av Sunsteins arbeider, er det viktig å minne om at vi trekker veksler på dristig og grensesprengende psykologisk, økonomisk og juridisk forskning som har brukt mange tiår på å nå allmennheten.

Denne forskningen hadde ikke som mål å skaffe politikere verktøy til å møte en fedme-eksplosjon eller globale klimaendringer. Den sprang ut av forskere som Amos Tversky og Daniel Kahnemans undring da de som unge akademikere møtte økonomiske påstander de ikke for sitt bare liv kunne få til å gå opp med det de visste fra sine psykologistudier. Dette trigget dem, og etter hvert Sunstein og mange andre, til å bruke de neste 20–30 årene til systematisk å sette teorien om rasjonelle valg på prøve. I dag, etter finanskrisen og i lys av en presserende global oppvarming, fremstår kunnskapen som svært relevant og anvendelig.

Les også

– USAs demokrati er i krise dersom ny FBI-direktør blir Trumps marionett

Jeg er opptatt av å sikre gode rammebetingelser for våre fremste forskere. Den stabile, langsiktige finansieringen til spesielt gode fagmiljøer gjennom Forskningsrådets ordning Sentre for fremragende forskning er et viktig virkemiddel. Senteret for eksperimentell forskning om rettferdighet, ulikhet og rasjonalitet (FAIR) på Norges handelshøyskole er et godt eksempel.

Der jobber forskere i det såkalte valglaboratoriet (The Choice Lab) med atferdsøkonomiske spørsmål blant annet i forlengelse av Sunsteins arbeider. De bruker økonomiske eksperimenter for å studere beslutningstaking og hva slags ulikheter vi oppfatter som rettferdige eller urettferdige. Jeg vil også gratulere senterleder Bertil Tungodden og forskningsleder Katrine Løken, som for øvrig mottok Nils Klim-prisen i 2017, med at de begge har nådd opp i knallhard konkurranse og fått hvert sitt stipend fra det prestisjefylte europeiske forskningsrådet.

Sunsteins arbeid gjør meg tryggere på at vi som frie individer i et fritt samfunn sammen kan gjennomføre gode og nødvendige omstillinger. Det gir i hvert fall meg en ekstra grunn til å feire dagens prisutdeling. Forskningen hans er en inspirasjon i det videre arbeidet for vår felles bærekraftige fremtid.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg