De urettferdige karensdagene
Jeg har alltid trodd at forsvar for velferdsordningene var en sentral del av Navs samfunnsoppdrag.
UNDERSKUDD: For en vanlig lavtlønnet arbeider vil tap av 1-3 dagsinntekter ved sykdom være nok til å få familiebudsjettet til å gå i underskudd den måneden, skriver lege Sturla Gjesdal. Lisa Turøy Christiansen (illustrasjonsfoto)
Navs fylkesdirektør Tommy Johansen får rikelig spalteplass i BT 18. april til stor sett velkjente synspunkter på det norske sykefraværet: Behovet for sterkere kontroll og en underforstått oppfordring til de syke om å ta seg sammen og jobbe seg friske.
Det mest oppsiktsvekkende i trygdedirektørens innlegg er likevel at han går over i en politikerrolle og henter frem forslaget om karensdager ved korttids sykefravær, og han henviser til Sverige. Man trenger ikke gå til utlandet i den sammenheng. Det er nok å gå 40 år tilbake i tid og se på erfaringene fra vårt eget land, før Stortinget innførte dagens sykelønnsordning, der avskaffelsen av karensdagene faktisk var det aller viktigste.
- Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!
Den umulige dialogen
Argumentene fra den gang er like gyldige i dag: De høytlønte og ledere som Johansen og meg selv vil alltid kunne være hjemme når vi har 40 i feber, omgangssyke eller akutt hekseskudd i ryggen.
For en vanlig lavtlønnet arbeider vil tap av 1-3 dagsinntekter være nok til å få familiebudsjettet til å gå i underskudd den måneden, hvis man ikke kreker seg på jobb.
ETTERTANKE: At Nav-direktør Tommy Johansen (bildet) nå ensidig retter søkelyset mot de sykmeldte med sitt mantra «du kan ikke hvile deg frisk», gir grunn for ettertanke, skriver lege Sturla Gjesdal. Tor Høvik (arkiv)
Ikke gjør ungdom til gjeldsslaver
Ordningen med karensdager ved korttidssykdom for vanlige arbeidstakere var en form for sosial urettferdighet man ikke kunne leve med. Med andre ord: En gjeninnføring av ordningen innebærer å gå 40 år tilbake i velferdspolitikken.
Det vil også være en enorm økonomisk omfordeling fra vanlige lønnsmottakere til arbeidsgiverne. Statens sykelønnsutgifter fra 17. dag vil sannsynligvis være helt upåvirket.
Korttidsfraværet lå stabilt på 1-2 prosent av avtalt arbeidstid helt fra sykelønnsordningen ble innført i 1978 og frem til daværende Norsk Arbeidsgiverforening sluttet å føre statistikk på begynnelsen av 2000-tallet. Så hvorfor bringes dette opp nå?
Ekstra-sjekk hos Nav senket ikke sykefraværet
Jeg har alltid trodd at forsvar for velferdsordningene var en sentral del av Navs samfunnsoppdrag. At Nav-direktøren nå snakker om karensdager og ensidig retter søkelyset mot de sykmeldte med sitt mantra «du kan ikke hvile deg frisk», gir grunn for ettertanke.
Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
