Mange har kvidd seg etter innlegget i BT

Å ta abort er fremdeles skambelagt i samfunnet og ikke noe man roper høyt om.

ABORT: I etterkant av innlegget i BT har vi som ellers hatt en del kvinner som har kommet for å få utført abort. Mange har kvidd seg og forteller at de har lest leserinnlegget, skriver Heidi Thornhill, seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken. Foto: Privat/Jan M. Lillebø (arkiv)

  • Heidi Thornhill
    Konstituert seksjonsoverlege, generell gynekologi, Kvinneklinikken Haukeland universitetssjukehus
Publisert:

Da leserinnlegget «To røde streker» var på trykk i BT 24. juni, både rørte og berørte det meg. Rørte, fordi den anonyme innsenderen ikke har fått hjelp på en måte som var god for henne, og berørte, fordi hun har vært i en gynekologisk avdeling. Kanskje til og med på min arbeidsplass, Gynekologisk avdeling på Kvinneklinikken i Bergen.

Hun beskriver hvor ulidelig vanskelig prosessen kan være når man har blitt gravid og av forskjellige grunner ikke kan fortsette svangerskapet. Jeg har møtt svært mange kvinner som har tatt eller skal ta abort, og har aldri møtt noen som synes det er en lettvint sak.

Jeg håper at forfatteren av innlegget kom til en beslutning som var riktig for henne der og da, uansett hvordan livet ble seinere.

Les også

Ein død baby. Ei desperat tenestejente. Ei ny avis som fordømde henne.

OVERLEGE: Heidi Thornhill er konstituert seksjonsoverlege for generell gynekologi ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus. Foto: Privat

I etterkant av innlegget har vi som ellers hatt en del kvinner som har kommet for å få utført abort. Mange har kvidd seg og forteller at de har lest leserinnlegget i BT. Ukens pasienter har gått lettet ut igjen etter sin konsultasjon, i alle fall de som har delt sin bekymring med oss. Heldigvis.

I Norge har vi siden 1978 hatt en abortlov hvor det er kvinnen selv som bestemmer om hun vil ta abort frem til utgangen av 12. svangerskapsuke. Er du kommet lenger enn 12 uker, får du søknaden din behandlet i en nemnd bestående av to leger, en fra avdelingen og en ekstern utnevnt av fylkeslegen. De aller fleste som tar abort gjør det i 1. trimester, og bestemmer det selv.

Vi spør aldri etter årsak, men vi spør om du er sikker, eller om du trenger hjelp til å ta beslutningen. Uansett, er det alltid kvinnen selv som bestemmer, ingen kan ta beslutningen for deg. Dette kan være vanskelig og forferdelig ensomt.

En abort skjer på sykehuset, der det også foregår all slags annen gynekologi og fødsler samtidig.

Jeg opplever dette som en god modell fordi den avstigmatiserer det som skjer: En gang er du gravid og får barn og er lykkelig over det, en annen gang kan du være gravid under andre omstendigheter som gjør at du velger å ta abort.

Les også

Sterkt, rørende og direkte om abort

Å være profesjonell og å gi omsorg til den som skal ta abort er en naturlig del av arbeidet til oss som jobber i en gynekologisk avdeling. Alle er genuint interesserte i å møte pasienten på en verdig måte og ikke legge sten til byrden. Vi skal til enhver tid være faglig oppdatert, men vi er også svært opptatt av hvordan vi kommuniserer.

Vi skal ha respekt for at personalets forsøk på vennlighet oppleves som kunstig, at en gravid sykepleiers nærvær blir en krenkelse, og at det slitte interiøret blir et tegn på manglende omsorg.

Jeg synes det er fint at innsenderen deler sine vonde følelser rundt et så vanskelig tema i avisen, det er det virkelig nesten ingen som gjør. Å ta abort er fremdeles skambelagt i samfunnet og ikke noe man roper høyt om, selv om en tredjedel av alle kvinner tar abort i løpet av sitt liv.

Det store engasjementet det norske folk viste i forbindelse med reservasjonsrettssaken for fire år siden, viser at nesten alle – både kvinner og menn – er berørt av dette spørsmålet. Kanskje de selv, kanskje en kjæreste, søster, venninne eller datter, har tatt abort?

Les også

– Vi har et problem, tenkte legen da Alice ventet barn

Det er viktig og helt nødvendig at vi som samfunn gjør dette arbeidet godt. Historien har vist at det ikke finnes noe alternativ til fri og trygg abort. I land som begrenser muligheten for abort er det ikke færre aborter, men mye mer sykdom forbundet med ulovlige inngrep utført av ikke-trent personell.

Vi i gynekologisk avdeling ønsker å bli enda bedre i møtet med pasientene våre og vil gjerne at kvinner som har en dårlig opplevelse med oss, skriver til oss og forteller om det.

Da vil vi lytte og få en sjanse til å gjøre det annerledes neste gang vi møter noen i samme situasjon!