**Norges globale engasjement** for klimaet og regnskogen er bra, men for ensporet. Havet har en nøkkelrolle i kampen mot global oppvarming. Likevel gjør landet svært lite for å bevare livsviktige økosystemer i og under vann. Derfor bør regjeringen sette av penger til dette i statsbudsjettet for 2015.

Forskningen er tydelig på at den såkalte blå skogen, alt fra tareskog og sjøgressenger til mangroveskog og saltmyr, er naturens mest effektive redskap for å fange og lagre klimagassen CO2. Over halvparten av naturens opptak av karbon skjer i havet. Den blå skogen rommer også et fantastisk mangfold av dyr og planter og er levebrød for millioner av mennesker. Den finnes over hele verden, men uten rask og omfattende hjelp vil mye være ødelagt eller borte om få år.

Det er tragisk at havet får så liten oppmerksomhet — også av politikere både nasjonalt og internasjonalt. Det skyldes et utdatert syn på hva som må til for å vinne kampen mot klimaendringene. I tillegg til kutt i utslippene peker Klimapanelets siste rapport på hvor viktig det er å binde opp CO2 som allerede er i atmosfæren hvis vi skal klare togradersmålet. Blå skog som mangrove og tareskog tar opp CO2 tilsvarende halvparten av utslippene fra den globale transportsektoren hvert år.

To eksempler gir et bilde av hvilke muligheter som ligger i den blå skogen:

Mangrove, som vokser ved kystlinjen i tropiske land, binder opp til fem ganger så mye CO2 som regnskog. I verden finnes 15 millioner hektar mangroveskog, og de lagrer mye mer klimagasser enn tidligere antatt. Skogen hindrer erosjon av kystområder, beskytter mot stormer og er tilholdssted for fugler, sjøpattedyr og fiskeyngel. Mangrove motvirker også de negative effektene av stigende havnivå. Men skogen er et av de mest truede økosystemer i verden.

Årsaken er landbruk og turisme, produksjon av papir og trekull og oppdrettsanlegg for sjømat. Uten bærekraftig forvaltning og gjenoppbygging vil mangroveskogen være borte i løpet av 20 år.

Norge har ikke mangroveskoger, men huser til gjengjeld Europas største forekomster av tare.

Les også:

**Tareskogen er** som en regnskog under vann. Også den binder mye CO2 og gir husly til et dyreliv som overgår det meste på landsiden. På én kvadratmeter tareskog kan det leve over 100.000 dyr, som snegler og krepsdyr. De små skapningene er blant annet mat for fisk og andre dyr som lever her. De siste tiårene har dessverre en stor del av Norges tareskog forsvunnet, både i Skagerrak og i Nord-Norge. Det har alvorlige konsekvenser for kystfisken og marine økosystemer.

Dagens tareskog dekker 8000 km² av den norske havbunnen, og ifølge en rapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA), binder den opp 29 millioner tonn CO2. Mengden kan sammenlignes med det årlige opptaket av CO2 fra skog i Norge. Norsk tareskog vil ifølge NIVA kunne lagre 4,5 millioner tonn CO2 årlig, like mye som lagringen av CO2 i skogsjord. Om tapt tareskog får vokse tilbake til sin opprinnelige utbredelse, vil den kunne binde opp 36 millioner tonn CO2.

Disse to eksemplene illustrerer at verdien av blå skog er dramatisk undervurdert. Den neste verneepoken i Norge må derfor gi beskyttelse til havområder, habitater og økosystemer gjennom en nasjonal marin verneplan som inkluderer opprettelse av nasjonalparker til havs. Dessuten bør vi sette av midler til gjenoppbygging av norske tareskogforekomster, samt til forskning rundt blå økosystemer. Et norsk kompetansenettverk på blå skog, der NIVA, GRID-Arendal og Havforskningsinstituttet inngår, er etablert. Denne kompetansen bør benyttes og utvikles videre.