Livet er rett og slett ufullkomment

Det å hele tiden tenke at livet skulle vært annerledes, er ingen vei til glede.

VELG NOE VEKK: I den livsperfeksjonistiske pakken er det lite rom for å velge vekk og si «dette er ikke så viktig». Men det er ok å ha begrensninger og velge noe vekk, skriver Per Einar Binder. Foto: Scanpix

  • Per Einar Binder
    Professor og instituttleder, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:

I en verden som kan fremstå både destabilisert, uoversiktlig og preget av noen stygge trusler, har vestlig middelklasse gjennom noen år nå vært preget av livsperfeksjonisme som en norm for tilværelsen: Vellykket utseende, sunn kropp, beundringsverdige prestasjoner på jobb eller skole, forbruk av de rette tingene, har en barn så lykkes også de godt, både på skole og sosialt, en bor på den rette måten og det rette stedet – og psyken er fylt med positive tanker og optimisme.

Livsperfeksjonismen gir noen enkle mål å navigere etter. Det er ikke så vanskelig å oppdage hva som gir uttelling når det gjelder ytre vellykkethet, det er aldri vanskelig å få svar på spørsmålet om «hva det går i nå».

Samtidig er livsperfeksjonismen et strev, sliten er den nye folkesykdommen. Den virker også depresjonsskapende. Det å hele tiden tenke at livet skulle vært annerledes, er ingen vei til glede. Ideen om at livet egentlig skal være motsetningsfritt, friksjonsfritt og komplett, låser oss og gjør oss fikserte på å fjerne alle tegn på at det ikke er slik. I kampen for den fullkomne tilværelsen kjemper storslåtte drømmer mot håpløshet.

Les også

Generasjon perfekt

I den livsperfeksjonistiske pakken er det lite rom for å velge vekk, og si «Dette er ikke så viktig». Den vil ha oss til å gjøre alt på en gang. Da blir det også vanskelig å si «Dette er det viktigste». Livsperfeksjonismen er ikke bare en psykologisk fare. Den er like mye en moralsk krise.

Det finnes alternativer til det perfeksjonistiske idealet. De innebærer å akseptere at livet er ufullkomment. Og kanskje til og med å omfavne det ufullkomne livet, der ting får lov å være vanskelig og utfordrende, hvor det og er ok å ha begrensninger og velge noe vekk.

Å navigere i det ufullkomne livet, som jo er det virkelige livet, er på en gang mindre kavete og mer komplisert. Da kommer vi til spørsmålene som ikke har enkle svar, og som står seg best ved ikke å ha enkle svar. Hva er det som er viktig å få gjort, slik mitt liv er? Og – ikke minst – slik livet til de rundt meg og de som kommer etter meg, er?

Moralske og psykologiske behov henger tettere sammen enn vi ofte tenker over. Valget av veier og mål i livet vil handle om etikk og psykologi samtidig. I en av verdens mest leste psykologibøker, «Om kjærlighet» skriver psykologen og filosofen Erich Fromm om hvordan det å gi til andre og bidra til det menneskelige fellesskapet er en betingelse også for å psykologisk sett bli fullt levende. Blir vi for opptatt av å ha, forringer det ifølge Fromm vårt liv, mens det å gi beriker oss.

Les også

Sykt effektiv

Sosialpsykologen Roy Baumeister og hans kolleger vakte oppsikt da de i 2013 publiserte artikkelen «Noen hovedforskjeller mellom et gledefylt liv og et meningsfylt liv». Tittelen setter problemet veldig på spissen. Livet kan være gledefylt og meningsfylt på en gang, også ifølge Baumeister. Vi trenger strev og noe som er verdt å bekymre seg over for at livet skal bli meningsfylt. Den «dårlige» nyheten er at et meningsfylt liv innebærer ubehag. Den gode nyheten er at livet kan være meningsfylt også når det er vondt.

Meningsfulle liv innebærer engasjement for noe som handler om mer enn oss selv og eget velvære. Vi kan stå imot livsperfeksjonismen ved å bevisst velge det ufullkomne livet, selv når det kjennes virkelig smertefullt. Meningsfulle liv fører alltid ubehag med seg. Men mening er verdt prisen. Når vi er til stede i eget liv, erkjenner vi at lidelse er en uunngåelig side ved å være menneske. I det ufullkomne livet er det mulig å bygge respekt for oss selv når vi prioriterer i tråd med hva vi ser er viktig i akkurat det livet hver enkelt av oss har fått.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg