Kloden må avruses

En temperaturøkning på over fire grader kan være dødelig og på sikt utslette menneskeheten.

Publisert Publisert

KRITISK: Fortsetter vi å tilføre atmosfæren samme mengder CO2 som nå, vil temperaturøkningen bli kritisk for jordens helse i løpet av dette århundret, skriver innsender. Her krysser migranter Sahara. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • John Gunnar Mæland
    Professor emeritus i sosialmedisin, UiB
  1. Leserne mener

Feber er et tegn på sykdom. Kroppen vår regulerer temperaturen innen snevre grenser: fra 37 grader celsius om morgenen til 37,5 grader om kvelden. Viser termometeret én grad høyere enn dette, snakker vi om feber.

Menneskehetens felles kropp – jorden – er febril. Jordens middeltemperatur ligger nå vel én grad over nivået på slutten av 1800-tallet, før den store industrialiseringen og den globale befolkningsveksten begynte. Som hos de fleste pasienter varierer jordens temperatur fra tid til annen, men gjentatte målinger levner ingen tvil: Kloden har feber. 2016 var det varmeste året hittil - for tredje år på rad.

Foreløpig tåles temperaturøkningen ganske bra, men som individet har menneskeheten liten toleranse for større temperaturendringer. En økning på over fire grader kan være dødelig for enkeltmennesket og på sikt bli utslettende for menneskeheten. Passerer vi dette nivået, kan selvforsterkende mekanismer slynge jorden ut i en ukontrollerbar utvikling.

Les også

Når de unge er eldst

Den globale oppvarmingen gir allerede nå mange gjensidig forsterkende virkninger på mennesker og miljø:

  • Tørke og ekstrem varme legger dyrkbar mark øde, minsker vanntilførselen og gjør utsatte områder ubeboelige.
  • Stadig oftere og sterkere uvær fører til ødeleggelser av bosettinger, veier og infrastruktur.
  • Stigende havnivå legger kystnære byer og områder under vann.
  • Smittsomme sykdommer og skadelige insekter sprer seg til nye områder og befolkninger.
  • Sult og vannmangel tvinger millioner av mennesker bort fra sine hjem.
  • Krig og konflikter oppstår som følge av begrensede ressurser, og legger stein til byrdene for utsatte befolkninger.

Summen av alle disse klimakonsekvensene er uoverskuelige, men vil uten tvil sette millioner menneskers liv i fare og rasere den imponerende forbedringen i global helse som vi har oppnådd siste 50 år.

Den gode lege vet at man må finne årsaken til feber. I jordens tilfelle ligger forklaringen i menneskehetens samlede handlinger som øker nivået av klimagasser i atmosfæren. Disse klimagassene holder tilbake noe av varmeenergien fra solen, på samme måte som glass gjør – en effekt vi utnytter i drivhus.

Les også

Tar opp arven etter Nansen

Blant klimagassene er utvilsomt CO2 den viktigste. CO2 er et uunngåelig endeprodukt av all forbrenning og kan bare fjernes fra atmosfæren gjennom plantenes fotosyntese eller ved oppløsning i havet. I førindustriell tid var det balanse mellom tilførsel og fjerning av CO2, men likevekten er nå forrykket - særlig ved forbrenning av enorme mengder fossile hydrokarboner hentet fra jordskorpen. Atmosfæren tilføres nå årlig ti milliarder tonn karbon fra slikt fossilt brennstoff, seks ganger mer enn i 1950. På denne korte tiden har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren økt til et nivå vi må millioner av år tilbake for å finne maken til.

Økte utslipp av klimagasser skyldes moderne menneskers bruk av energikrevende teknologi, som til nå i all hovedsak er blitt løst med å hente opp karbon fra jordskorpen. Den industrielle revolusjonen som startet for 200 år siden med utvikling av dampmaskinen etterfulgt av forbrenningsmotoren et lite århundre senere, har økt etterspørselen etter fossil energi hele tiden senere. Verden er blitt karbonavhengig.

Suget etter kull, gass og olje drives ikke bare av teknologisk utvikling. En underliggende faktor er den eksponentielle befolkningsveksten i verden. På 70 år er verdens befolkning tredoblet, fra under 2,5 milliarder mennesker i 1947 til 7,4 milliarder i dag. Selv om klimagassutslippene pr. innbygger er langt høyere i den utviklede delen av verden, setter den enorme befolkningsøkningen i utviklingslandene et ekstra press på klimautviklingen globalt.

Les også

Hardangerfjorden blir stadig surere

Alt tyder på at jordtemperaturen vil fortsette å stige. Faktisk er tregheten i økosystemet slik at klodens feber vil øke ytterligere 0,5 grader selv om vi maktet å fjerne årsakene i dag. Fortsetter vi å tilføre atmosfæren samme mengder CO2 som nå, vil temperaturøkningen bli kritisk for jordens helse allerede i løpet av dette århundret.

En nylig publisert studie konkluderer med at det bare er fem prosent sannsynlighet for at den globale oppvarmingen holder seg under to grader frem mot år 2100. Studien tar hensyn til forventet befolkningsvekst og til klimatiltakene som verdens land har iverksatt frem til i dag. Det mest sannsynlige scenario er at jordens middeltemperatur da vil ligge minst fire grader over nivået i førindustriell tid.

Erkjennelsen av at vi er i ferd med å tape kampen mot den globale oppvarmingen, har ennå ikke sunket inn i befolkningen og blant våre politikere. Selv etter 30 års internasjonale forhandlinger, øker klimagassutslippene. Skal vi nå Paris-avtalens mål om en temperaturøkning godt under to grader, må det en radikalt ny klimapolitikk til. Og vi har svært dårlig tid. Ifølge beregner i regi av FNs klimapanel tåler atmosfæren bare 10–20 flere år med det CO2-utslippet verden har nå.

Les også

Ei bok med alternativ til klimaskremsel

Ser vi på klimakrisen som et avhengighetsproblem, er det lite trolig at menneskeheten klarer å redusere sitt karbonforbruk tilstrekkelig og tidsnok. Situasjonen er velkjent for leger: Den misbrukende pasient viser alle tegn til å være på vei inn i en livstruende sykdomsutvikling, og det eneste håpet ligger i opphør av misbruket. Men avhengighetens makt og menneskets evne til fortrengning gjør at misbruket fortsetter. I disse situasjonene kan tvungen avrusning være eneste mulighet.

For menneskeheten finnes i dag ingen mulighet for tvungen karbonavrusing. Vi har et politisk og økonomisk system som bygger på fortsatt vekst som løsningen på alle ulike utfordringer. Valgte politikere må tenke på neste valg, markedet tar bare hensyn til kortsiktig profitt. Og som enkeltmennesker driver fellesskapet massiv fortrengning av de mer langsiktige konsekvensene av våre handlinger.

Etter som sykdomstegnene blir stadig tydeligere, kan man håpe at verdenssamfunnet makter å legge om kursen. Men det kan lett bli for lite, for sent. Vi trenger en global krigserklæring mot klimakrisen, hvor alle andre hensyn legges til side i kampen for menneskehetens bevarelse.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg