Stadig færre barn får spise vanlig mat i barnehagen

Foreldre krever spesialkost som laktosefri, halal, vegan og økologisk.

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Matkaoset møter barnehagelærere hver dag. De må tilrettelegge for diabetes, cøliaki, nøtteallergi, glutenfri mat, laktoseintoleranse, økologisk- og veganpålegg og halalkjøtt.

For noen barn er riktig mat livsviktig, men dette arbeidet krever både tid og kompetanse til å følge opp. Det er en kompetanse barnehagelærerne ikke får gjennom sin utdanning.

Spesialdietter og religiøse mathensyn skal selvsagt respekteres, og både egen og andres forskning viser at dette ikke utgjør et stort problem. Utfordringer oppstår i de tilfellene der barnehagepersonalet mistenker at det ikke er et reelt behov for tilpasset mat.

Les også

Eksperter kaller matintoleranse­tester for svindel. Ina (26) fikk påvist intoleranse hun ikke hadde.

Enkelte foreldre stiller diagnoser på sine egne barn og krever individuell og spesialtilpasset mat. En sjelden gang er forslagene så ekstreme at barns kostholdsregimer kan grense til omsorgssvikt.

Det kan skje når vanlig mat blir tolket til å være usunn, skadelig eller farlig. I noen tilfeller handler dette om lav ernæringskompetanse og et misforstått syn på hva som er god ernæring.

Barn spiser oftest tre måltider hver dag i barnehagen. I en barnehagekarriere kan det utgjøre hele 3000 måltider. Det betyr at inntil 40–60 prosent av barns totale matinntak kommer fra barnehagen, som dermed har meget stor innflytelse på barnas kosthold og matvaner.

Det er oftest barnehagepersonalet som bestemmer over og gjennomfører måltidene. Historisk sett har barnehagelærers oppgave vært å hjelpe til med å åpne foreldresmurte matpakker, skjenke melk, kutte opp frukt og spe på med yoghurt. I dag skal det serveres tre fullverdige måltid hver dag. Det er fortsatt oppgaven til barnehagelæreren.

Hvilken kompetanse om mat og måltid har en nyutdannet barnehagelærer i dag?

Enkelte av barnehagelærerutdanningene tilbyr 2,5 av 180 studiepoeng i opplæring om mat og måltid, andre utdanninger mindre eller noen mer.

Disse få studiepoengene gir dessverre ikke nok kompetanse til å ta kvalifiserte ernæringsvalg, gjennomføre planlegging og praktisk matlaging, ta religiøse mathensyn, forvalte spesialdietter, håndtere nye mattrender og den krevende selvdiagnostiseringstrenden blant foreldre.

Diagnose fra lege bør være utløsende faktor for å få egen spesialmat i barnehagen. Likevel står barnehagelærerne i et sterkt krysspress i arbeidet med mat i barnehagen, der målet er å skape et sunt og godt måltid der alle spesialdietter og religiøse mathensyn er ivaretatt.

Barnehagelærerne må få et realt kompetanseløft for å kunne ta seg av matkaoset i barnehagen, eller så bør andre yrkesgrupper med spesialkompetanse, som for eksempel ernæringskokker (tidligere institusjonskokker), få ansvaret for maten.

Gi barnehagelærerne tilstrekkelig støtte til å mestre alle arbeidsoppgavene knyttet til mat og måltid – til barns beste.