13 myter og fakta om Hordfast

Nei, Hordfast er verken et luftslott eller et pengesluk.

RASKERE REISETID: Veiprosjektet E39 Hordfast inkluderer broer mellom Os, Tysnes og Stord. Dersom det blir gjennomført som planlagt, kan reisetiden mellom Bergen og Stavanger kuttes til to timer. Illustrasjon: Statens vegvesen

Debattinnlegg

Øyvind Halleraker
Daglig leder, Hordfast AS

Myte 1: Hele den nye, fergefrie E39 har en prislapp på 340 milliarder kroner. Derfor er Hordfast et gigantisk luftslott, som aldri kommer til å bli realisert!

Fakta: Hordfast kommer! Nye E39 er delt opp i ulike regionale prosjekt som behandles separat i Stortinget, og når kommunedelplanen for E39 Stord–Os snart er klar, starter arbeidet med reguleringsplanen. Deretter er målet å få prosjektet fullfinansiert i Nasjonal Transportplan våren 2021, og få på plass en egen stortingsproposisjon innen ett år. Oppstart blir da cirka 2022/23.

Myte 2: Hordfast kommer garantert til å bli langt dyrere enn de 30 milliardene som er budsjettert.

Fakta: Både regjeringen og Statens vegvesen er enormt opptatt av å ha kontroll på kostnadene, og det er gjort et imponerende forarbeid.

Myte 3: Hordfast vil koste bilistene 30 milliarder kroner i bompenger.

Fakta: Bilistene er tenkt å betale halvparten, mens staten skal betale resten. Taksten vil ligge cirka 10–15 prosent over dagens fergetakst for liten bil. Reisekostnadene vil deretter bortfalle fullstendig, så snart prosjektet er nedbetalt i løpet av 15 år.

Myte 4: Hordfast blir et pengesluk og samfunnsmessig tapsprosjekt.

Fakta: Hordfast vil tvert imot ha en enorm samfunnsnytte. Beregninger fra Statens vegvesen viser at Hordfast vil føre til større og attraktive bo- og arbeidsmarkeder, og gi et «overskudd» til nasjonalregnskapet på rundt 20 milliarder kroner. Menon Economics har beregnet at Hordfast, i tillegg til samfunnsnytten, vil gi en verdiskapingsgevinst på inntil 4,9 milliarder kroner – for hele landet!

Myte 5: Regjeringens uavhengige ekspertutvalg mener fergefri løsning ikke er det beste for strekningen mellom Os og Stord.

Fakta: Det er ikke riktig. Ekspertutvalget anbefaler å prioritere de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme veistrekningene, og peker særlig på strekningen Bergen-Haugesund-Stavanger. Rogfast er allerede under utbygging, og i anbefalingen ligger det implisitt at Hordfast følger etter.

Myte 6: Trafikkgrunnlaget er ikke stort nok til å prioritere E39/Hordfast.

Fakta: Hordfast vil sannsynligvis føre til at fem ganger så mange som i dag vil bruke strekningen daglig. Statens vegvesen anslår at cirka 15.000 biler daglig vil kjøre Hordfast når prosjektet er nedbetalt. Prognosen stemmer med erfaringene fra andre fergeavløsningsprosjekter (Trekantsambandet og Nordhordlandsbrua).

Myte 7: Det er ikke mulig å halvere reisetiden mellom Bergen og Stavanger.

Fakta: Jo, når man slipper ferge og får trafikksikker firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t, vil reisetiden på nye E39 reduseres fra 4,5 timer i dag til snaue 2 timer mellom Bergen og Stavanger.

Myte 8: Det vil bli mye dyrere for bilister å bruke Hordfast, sammenliknet med dagens fergeløsning.

Fakta: I det store bildet vil det faktisk bli billigere å være bilist med Hordfast. Hordfast skal erstatte fergene i tre samband og kommer ikke i tillegg. Reisekostnadene forsvinner helt når Hordfast er nedbetalt. Med fortsatt fergetrafikk på Bjørnafjorden, vil reisekostnadene fortsette i det uendelige.

Myte 9: Hordfast har valgt helt feil trasé. Man burde ha valgt det indre alternativet via Fusa. Det hadde også blitt mye billigere.

Fakta: Så mye som 40 prosent av indre trasé måtte ha bestått av lange, firefelts tunneler og en rekke broer. Vegvesenet har nylig kalkulert at indre trase faktisk blir dyrere enn midtre trasé. Broen over Bjørnafjorden gjør den midtre traseen cirka 22 km kortere enn den indre, og dermed også mest samfunnsøkonomisk lønnsom, ifølge Finansdepartementet.

Myte 10: Økt trafikk betyr økt CO₂-forurensing. Store motorvei-prosjekt som Hordfast må derfor stanses.

Fakta: Det er forventet at elbiler i 2030 vil stå for opp mot 60 prosent av den totale personbilparken her til lands. Biltrafikkens negative innvirkning på miljøet vil dermed være redusert dramatisk når Hordfast står ferdig. Da vil de reisende også kunne benytte seg av et mer effektivt og miljøvennlig kollektivtilbud.

INNSENDEREN: Øyvind Halleraker mener debatten om Hordfast preges av for mange feil og misforståelser. Ørjan Deisz (arkiv)

Myte 11: Hordfast er et prestisjeprosjekt uten betydning for liv og helse. Det er langt viktigere med rassikring av utsatte veier i distriktene.

Fakta: Hordfast skal sikre Vestlandet økt konkurransekraft. Prosjektet vil også sikre langt tryggere veier på det som allerede er landets hovedfartsåre langs vestlandskysten. Også fergetransport innebærer risiko. De nye fergene på Bjørnafjorden har langt mindre motorkapasitet enn de gamle, noe som gjør dem vanskeligere å manøvrere i kraftig sjø, vind og tåke. Statistisk sett er det uansett langt større sjanse for skipsulykker midtfjords enn steinras i biltaket.

Myte 12: Hordfast vil medføre betydelige inngrep i natur- og kulturlandskap, rasere viktig regnskog og skape visuell forurensing.

Fakta: Nye veitraseer vil nødvendigvis alltid medføre noen naturinngrep, men på eksempelvis Tysnes/Reksteren har Statens vegvesen endret traseen i dialog med Fylkesmannen, for å påvirke den lokale regnskogen i minst mulig grad. Visuelt skal det ferdige resultatet bli et flott arkitektonisk skue, som vi håper kan bli en attraksjon i seg selv.

Myte 13: Man kan ikke prioritere Hordfast når lastebileierne er imot.

Fakta: Næringslivet langs Vestlandet vil ha raskere og billigere transport, og ikke betale unødvendig for en bil, som står i ro og bruker unødvendig lang tid. De er dessuten opptatt av å bygge attraktive bo- og arbeidsmarkeder gjennom å korte ned reisetiden, og gjøre det mulig å reise hele døgnet. Her bør lastebileierne lytte til kundene de lever av.