Bergen sentrum trenger fortetting også i gamle boligstrøk

La spørsmålet om nye boliger i Strangehagen bli avklart gjennom en planprosess.

DELTAKELSE: En planprosess vil gi alle som har meninger og innspill mulighet for å innvirke, skriver samfunnsplanlegger Ola B. Siverts om planene for Strangehagen 13. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Debattinnlegg

Ola B. Siverts
Arkitektgruppen CUBUS, plankonsulent for tiltakshaver Larsen & Solheim AS

Bergens Tidende og nettavisen på Nordnes – Nordnesrepublikken – hadde i slutten av august oppslag om et fortettingsprosjekt i Strangehagen på Nordnes, som 15.09 ble fulgt opp med et leserbrev fra naboene.

Dette er saken: I en overgrodd hage opp mot Haugeveien er det vist mulighet for et mindre boligbygg med 4–8 enheter innpasset den verneverdige bebyggelsen omkring. De fleste leilighetene vil være egnet for barnefamilier. Det er så langt antydet et prosjekt bygget i massivtre med høye miljøkrav til både bygg og uteareal. Videre er det vist mulighet for en liten ny park/utsiktsplass ut fra Haugeveien og en offentlig passasje mellom Strangehagen og Haugeveien.

Det en har bedt om er anledning til å få avklart om tomten faktisk kan brukes til dette formålet gjennom en reguleringsplan. Planene har vært grundig drøftet med plan og bygningsetaten og med byarkitekten, og det har kommet frem mange gode argument for at en planprosess der alle får komme til orde, er en demokratisk og god måte å få belyst en fortettingsmulighet som dette.

Byråden for byutvikling hadde innstilt på å gi grønt lys for en reguleringsplanlegging, men har bestemt seg for å høre naboinnvendinger før saken behandles endelig i byrådet.

Les også

Beboere ved Strangehagen: «La oss få beholde hagen vår»

Bergen sentrum trenger boligfortetning, ikke bare i form av store boligbygg i tidligere industri og kaiområder, men også inne i de gamle boområdene for å bidra til dynamikk og vitalisering i nabolag som ofte er preget av hyblifisering og litt vel mye Airbnb. Men det er da selvsagt helt avgjørende hvordan dette gjøres i samspill med de historiske omgivelsene og andre viktige hensyn, inkludert ikke minst naboer.

Bergen trenger gode eksempler på at det faktisk er mulig å bygge med høy kvalitet midt i byen. At arkitektur fra vår tid kan være med å berike Bergen sentrum. Nøstet, Verftet og Klosteret er et «selvgrodd» strøk som har vokst frem gjennom 300 år med stadig endring og fornyelse. Er ikke byutvikling at byen hele tiden er i utvikling? Det er ikke et eneste eldre hus på Nordnes som ser ut som da det ble bygget for 100, 200 eller 300 år siden. I hele sentrum er beitemark blitt boliger og villahager bygårder. Bergens Tidende ble utviklet fra en villahage i Nygårdsgaten.

En planprosess vil gi alle som har meninger og innspill mulighet for å innvirke. Det er allerede avtalt at planen skal utvikles i tett dialog med blant annet byarkitekten – og reguleringsplanen for Nøstet, Verftet, Klosteret forutsetter omfattende lokal medvirkning inkludert nær kontakt med velforeningen.

Det burde gi trygghet for dem som er engstelige, og inspirasjon for dem som ser dette som en mulighet for å skape noe nytt, attraktivt og spennende i en gammel bydel i pakt med fremtidsrettet klima og miljøtenkning.