IS-kvinnen er også en av oss

Jeg berømmer statsministeren for å redde Norge som en human rettsstat.

Publisert Publisert

RETTSTAT: Denne IS-kvinnen er også en av oss, og bør derfor underkastes de samme lovene som alle andre nordmenn, mener psykolog Leif Jonny Mandelid. Her er 29-åringen og barna hennes på vei over grensen fra Syria til Irak i forrige uke. Foto: Privat/Aftenposten

Debattinnlegg

  • Leif Jonny Mandelid
    Spesialist, klinisk psykologi
  1. Leserne mener

Det dreier seg om en norsk kvinne, som er mor til to mindreårige barn. Det er sannsynlig at hun har sviktet oss, forrådt oss og gått i en fremmed makts tjeneste. Konsekvensen av hennes valg kan skade oss indirekte. Eller vi frykter at det kan ha slike følger. Det provoserer vår rettferdighetssans, og det krenker vårt behov for trygghet og kontroll.

Å svikte sine egne har nordmenn gjort før, og de måtte ta konsekvensene av det. Landet vårt har lover som forteller hva konsekvensene av forræderi bør være. Nordmenn er blitt dømt i henhold til dem før. Vi valgte å ikke kaste dem til ulvene. Vi viste et minstemål av nåde, etter gjeldende regler som garanterer den rettstaten de fleste av oss ønsker å ha.

Noen av de dømte kom også på bedre tanker etter skyld og soning. Men vi trenger ikke være naive. Andre fortsatte som før. Slikt kan bare tiden vise.

Psykolog Leif Jonny Mandelid Foto: Privat

Hvordan oppstår og opprettholdes grusomheten som vi anklager denne kvinnen for? Har vi glemt Jens Bjørneboes analyse av rettsoppgjøret i kongeriket Norge etter andre verdenskrig?

Fascismen var ikke noe rotfestet problem i de bredeste lagene av folket i Norge under tysk okkupasjon. Den var noe de fleste ville riste av seg. Men hevngjerrigheten i folkedypet etter krigen gjorde langt flere av oss grusomme, ikke bare mot mennesker som faktisk hadde angitt og forrådt oss, men også mot mennesker som bare hadde tillatt seg å elske noen i feil uniform. Slik infiltrerte fascismen oss som en snikende og ondartet hjernesvulst.

Har vi glemt at umenneskeligheten vi vil kvitte oss med i denne kvinnen, i samme nu kan ta bolig i oss selv? Har vi glemt at vi risikerer å umenneskeliggjøre oss selv dersom vi selv blir det vi hater?

Vår egen umenneskelighet kan bli barbariets sterkeste trumfkort. Hvis vi i selvrettferdighetens navn opptrer hevngjerrig og umenneskelig, blir fiendens påstander om oss sanne.

Les også

Dette venter barna til den IS-siktede kvinnen i Norge

Dette er et velkjent fenomen i psykologien. Mennesker som har blitt plaget eller mobbet av andre, velger ofte en av to veier ut av angst og ydmykelse:

De velger enten å unngå å gjenta mot andre det overgripere og agressorer har gjort mot dem. De fører ikke grusomheten videre, men unnlater å plage andre og søker ofte å forhindre at andre blir plaget. De kan til og med betale en høy personlig pris for å beskytte dem som blir plaget. De utvikler evne til anger og skyld. De eier og føler sorg over egne mørke sider, og prøver å sone, gjøre godt igjen.

Den andre «løsningen» er å selv bli agressor. Å erstatte en passiv og hjelpeløs posisjon med en aktiv og sadistisk maktutøvelse mot noen som er svakere, eller defineres som ynkelig eller underlegen.

På den måten slipper de bort fra angst, smerte og ydmykelse ved å selv påføre andre angst, smerte og ydmykelse. I stedet for skyld, anger og forsøk på å gjøre bot, ses vedvarende aggresjon legitimert av ulike varianter av umenneskeliggjøring av den de utsetter for aggresjonen.

Hva skjer dersom vi, gjennom vår selvrettferdighet, risikerer å demonisere denne moren fullstendig? Når vi ikke vil gi henne en rettferdig rettergang i vårt eget, hennes eget, land?

Vi avskjærer henne fra muligheten til å sone, angre eller endre oppfatning. Risikerer vi ikke da selv å undergrave vår egen menneskelighet, vår egen sivilisasjon, slik vi hevder at vi vil ha den?

Jeg er svært sjelden på linje med den regjeringen eller statsministeren vi har i dag. Snarere tvert imot. Men statsministerens mot, gode dømmekraft og humane beslutning i saken med den norske og muslimske tobarnsmoren fra flyktningeleiren, vil jeg berømme. Selv om det skulle ende med at det var hensynet til et mulig sykt barn, som ble avgjørende for hennes beslutning.

Nordmenn kan også komme i desperate situasjoner hvor de skyver barna foran seg. Denne kvinnen er også en av oss, og bør derfor underkastes de samme lovene som alle andre nordmenn. Jeg vil derfor berømme statsministeren for å risikere tap av makt og posisjon for å redde Norges integritet som en human rettsstat. På den måten verner hun våre viktigste verdier.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg