Mammografitilbudet må utvides

DEBATT: Screening reduserer dødeligheten av brystkreft.

Publisert:

KAMPSAK: En utvidelse av mammografiprogrammet burde bli en kampsak for kvinnelige politikere, skriver radiolog og overlege Hildegunn Aase. Foto: MARITA AAREKOL

Debattinnlegg

Hildegunn Aase
Spesialist i radiologi Master i helseledelse/helseøkonomi

Som spesialist i radiologi, med brystdiagnostikk som spesialfelt og over 20 års erfaring, har jeg sett mange hundre brystkreftrammede kvinner. 30. juli skriver BT at Per Henrik Zahl og hans forskerkollegaer mener mammografiscreening bør avvikles, de mener det er mer til skade enn nytte. Zahl anslår at rundt tusen kvinner blir overbehandlet for brystkreft årlig, noe som angivelig koster mange milliarder kroner i året.

Dette anslaget tilbakeviser svært mange anerkjente forskere og studier. Overdiagnostikk - altså risikoen for at det oppdages saktevoksende brystkreft som man ellers aldri ville behøvd å vite noe om, fordi svulsten aldri ville vokst seg stor nok til å bli merkbar eller til fare for liv og helse - anslås til et betydelig lavere nivå.

Overbehandling kan unngås ved å tilby persontilpasset kreftbehandling, og ikke behandle mer enn det som er nødvendig. Her blir vi stadig bedre. Zahl bestrider ikke at screening i Mammografiprogrammet (MP) reduserer dødeligheten av brystkreft.

De fleste kvinner får ikke brystkreft, men jo eldre man er, desto høyere er risikoen. Median alder ved diagnose hos kvinner er 62 år. Brystkreft i ung alder, under 40-45 år, forekommer ikke så hyppig, og det skulle ikke være grunn til å screene denne aldersgruppen. De trenger bare brystdiagnostikk dersom det er arvelig brystkreft i slekten, eller de kjenner en mistenkelig forandring, som en kul eller en inndragning av huden utenfor brystvorten. Ømhet i brystene er ikke et typisk tegn på kreft.

Jo tidligere diagnostikk, desto mindre omfattende behandling trengs. Det er rimeligere å behandle brystkreft i tidlig stadium, enn å behandle pasienter med større svulster. Det gir også mindre komplikasjoner og seinskader, og flere overlever.

Flere studier har vist at screening for brystkreft reduserer dødeligheten av brystkreft med ca. 40 prosent blant de som deltar. Mange som diagnostiseres med langtkommet brystkreft, har droppet å møte til en invitasjon til MP, eller de er utenfor screeningalder, som er 50-69 år.

MP er veldrevet, med god oppfølgning fra Kreftregisteret til alle landets brystdiagnostiske sentre (BDS). Vi har gode og pålitelige tall, som støtter at programmet har effekt. Etter mitt syn bør ordningen utvides, ikke avvikles.

GÅ TIL FASTLEGEN: Kvinner under 45 år uten kul i brystet skal ikke være engstelig for brystkreft, men gå til fastlegen dersom de mener de kjenner noe som er klart annerledes i brystet, skriver overlege Hildegunn Aase. Foto: Katrine Nordli (arkiv)

EU og WHO har hvert sitt ekspertpanel, henholdsvis European Commission Initiative on Breast Cancer (ECIBC) og kreftforskningsinstituttet International Agency for Research on Cancer (IARC). Uavhengig av hverandre har begge konkludert med at også brystkreftscreening i aldersgruppen 70-74 år reduserer dødeligheten for brystkreft, og har flere fordeler enn ulemper. Ekspertgruppene er også positiv til screening i aldersgruppen 45-50 år.

Også brystkreft-spesialistene i Norsk Forening for radiologisk brystdiagnostikk har enstemmig anbefalt våre politikere å vurdere en utvidelse av MP.

Les også

Da Anne (61) fikk kreft, forsto hun ikke hva legen sa. Nå gjør hun alt for å hjelpe andre.

Jeg har følgende budskap og anbefaling til kvinner: Kvinner under 45 år uten kul i brystet, skal ikke være engstelig for brystkreft, men gå til fastlegen dersom de mener de kjenner noe som er klart annerledes i brystet. Er du kvinne mellom 50-69 år som inviteres til screening, møt opp. Det gjør jeg.

Mitt inntrykk er at norske kvinner ikke ønsker å slutte å gå til mammografi når de er 69 år. De ønsker å fortsette. Kvinner over 45 år ønsker også ofte mammografi. Vi har sett at antall henvisninger fra fastleger har økt betydelig de siste årene.

Vi bør ikke øke helseangsten i befolkningen, men vi får sjekket langt flere med screening enn med henvisning fra fastlegen: fagfolk kan jobbe smartere og mer effektivt, og godene kan fordeles mer rettferdig og til flere. Vi vil finne flere brystkreftsvulster i tidlig fase ved å utvide aldersgruppene som inviteres til screening, til 45-74 år.

Vi bør også ha kapasitet til å tilby kontroller til de kreftrammede, slik at vi kan gi mer persontilpasset behandling, evaluere om behandlingen nytter og skifte behandling om den ikke virker. De moderne metodene vi benytter, krever mer av radiologene nå enn for få år siden.

Les også

Kunne undersøkt langt flere for brystkreft

Hadde brystkreft vært en sykdom som rammet få, ville dette ikke vært vanskelig å gjennomføre. Men brystkreft er en hyppig sykdom, og dersom vi skal klare dette, må det tilføres mer penger, personell og maskiner. Da er screening klart å foretrekke fremfor stadige mammografiundersøkelser etter henvisning fra fastlege.

Brystkreftrammede har et bedre tilbud i dag enn for 10 år siden, men å gi et enda bedre tilbud til kvinner over 45 år som ønsker screening for brystkreft, er helt klart mulig. Da trengs det politisk vilje.

En utvidelse av mammografiprogrammet burde bli en kampsak for kvinnelige politikere. Kanskje også mannlige? Jeg håper det.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg