Vi skal ikke kimse av instinkter og intuisjon

Å følge mammahjertet er vanligvis et trygt råd.

TENKE SELV: Vi får stadig ny forskning og da oppdateres rådene fra helsestasjonen. Men det må også være rom for foreldre å tenke selv, skriver Lena Engelsen.
  • Lena Engelsen
    Generalsekretær Landsforeningen 1001 dager
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Kristina Leganger Iversen er lei av å få høre at hun bør følge mammahjertet. Som ny mamma etterspør hun mer fornuft fra andre mødre på nettforum, men opplever at det er lite forståelse å finne.

Jeg er selv fan av instinkter og intuisjon, spesielt om det leveres med en dose erfaring.

En kvinnes hode, kropp og sjel går igjennom store endringer i perioden 1001 dager (fra befruktning til barnets to-års dag). Dette fordi vi skal kunne ta vare på barnet. Om en frisk mamma tror at babyen er i fare så vil hun straks gripe inn for å beskytte (instinkt), om en mamma tror at babyen gråter fordi den er sulten, så vil hun gi den mat (intuisjon).

SLÅR ET SLAG FOR «MAMMAHJERTET»: Lena Engelsen.

Å følge mammahjertet er vanligvis et «trygt» råd, men når det kommer til komplekse temaer som amming og søvn, så trenger vi mer enn å følge mammahjertet. Det vi trenger er mennesker som har kunnskap, tenker helhetlig og har tid til å følge oss gjennom det vi står i.

Med søvn så er det viktig å tenke helhetlig og ta høyde for ting som alder, utvikling, personlighet, familiedynamikk, ernæring og helse. Når det kommer til amming så viser det seg nyttig å lære sammen med en ammeveileder. Det er komplisert og dem som sliter skikkelig fortjener at noen har tid og kunnskap. Hvorfor tar vi så lett til nett?

Etter at internett kom har tilgangen på informasjon eksplodert. Dette har medført at foreldre ofte fordyper seg i temaer på nettet før de rådfører seg med helsepersonell, selv om helsestasjonen skal være en hovedpulsåre når det kommer til kunnskap for sped- og småbarnsforeldre.

Helsesykepleieren skal veilede slitne og forvirrede foreldre i omtrent alt foreldrerollen innebærer. Kan vi virkelig forvente at helsesykepleiere også er søvnekspert, amme-/ ernæringsekspert og post partum psykolog i tillegg til alle sine andre oppgaver?

Det typiske scenarioet som Iversen beskriver er en klassiker. En mor som har en baby på rundt syv måneder, som våkner annen hver time og vil ha pupp. Mammaen er naturligvis sliten og søker råd hos helsesykepleier. Helsesykepleier sier at mor kan trappe ned på ammingen, men det blir ikke diskutert hvordan, så mor logger seg på og søker råd hos andre mammaer.

Jeg ønsker ikke å skape strid, jeg ønsker å bygge broer. Hvorfor kan ikke vi ha «både og», det må da være rom for begge deler. Vi får stadig ny forskning, og da oppdateres rådene fra helsestasjonen. Men det må også være rom for foreldre å tenke selv. Det er heldigvis snart femti år siden full skriking om natten og amming etter klokken på dagen ble ansett som best for alle barn.

Jeg har troen på og er glad i helsestasjonen, men jeg ønsker en oppgradering til «Helsestasjon 2020». Vi har mye forskning, mange kompetente helsesykepleiere, men vet vi nok om hva foreldre egentlig ønsker seg av helsestasjonen?

Da må det forskes mer på de som bruker tjenestene om hvordan de opplever tjenesten, de er målgruppen og brukermedvirkning er en forutsetning for kvalitetsutvikling.

Det kommer stadig nye nettprogram og apper som skal gi kunnskap til foreldre. Dette er vel og bra, men jeg mener at teknologi burde komme som en supplerende ekstratjeneste, ikke førstevalg. Ulempen med nett er at man ikke møter og ser mammaen der hun «er». Det er vanskelig å gi råd om man ikke har hele bildet.

Jeg håper at alle helsestasjoner får tilgang på ekspertkunnskap som søvnspesialist, ammeveileder og «post partum»- psykolog. Dette er tre områder som krever spesialkompetanse og som etter min mening er for komplekse til å «bake» inn i en helsesykepleierstilling hvor dagen er rimelig hektisk.

Vi bør respektere instinkter og intuisjon som er en gave fra naturens side. I tillegg må vi legge til rette for at foreldre blir sett og hørt med sine bekymringer og spørsmål, og at disse møtes med tilstrekkelig kunnskap.

Fra én mamma til alle mammaer; instinktet mitt sier at teknologien ikke må ta overhånd, intuisjonen min sier at mennesker trenger mennesker og mammahjertet mitt sier at alt jeg vil er å gjøre det beste jeg kan for mine barn, slik som vi alle vil.

Publisert: