Hva gjør du når sjefen ber deg om å stille på dugnad?

Mange føler de må gjøre en innsats for «laget».

Debattinnlegg

Se for deg at du har fått din første jobb. Det nærmer seg julesesongen og sjefen sender deg en tekstmelding der han ber deg komme på jobb på en søndag for en «dugnadsvakt». Butikken skal pyntes til jul, og alle må ta i et tak for å gjøre butikken hyggelig. Hva gjør du?

Den siste tiden er det blitt avdekket flere tilfeller av såkalt «dugnadsarbeid», blant noen av de store sports -og elektronikkgigantene her til lands. Ansatte har blitt oppfordret til å jobbe på søndager og andre høytidsdager uten å få betalt. Storkjedene selv betegner dette som «frivillige dugnadsdager», og tror dermed de har sitt på det rene.

Det er et grunnleggende prinsipp på arbeidsrettens område at den som stiller sin arbeidskraft til disposisjon har krav på lønn. Det betyr at dersom du som arbeidstaker blir bedt om å møte på vareopptelling på en søndag, så har du i utgangspunktet krav på lønn for tiden du jobber.

Det er svært kritikkverdig at noen av markedsgigantene, ofte med tresifret antall millioner kroner i årlig omsetning, har problemer med å overholde grunnleggende regler som er skapt for å beskytte de ansatte. Det som av noen arbeidsgivere kalles «dugnadsarbeid», blir dermed i realiteten en omgåelse av arbeidsrettens lover og regler.

I disse tilfellene synes aktørene å utnytte maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Til tross for at dugnadene formelt sett betegnes som «frivillig», kan det i realiteten oppleves som noe man må stille på. Det kan være vanskelig for en ung, deltidsansatt arbeidstaker å stå imot presset fra en sjef som ber deg om å bidra til julepyntingen.

Når flere tidligere ansatte i ettertid har gått ut og fortalt at de ble konfrontert med manglende laginnsats dersom de ikke stilte opp, bekrefter det at «dugnadsjobbing» kanskje ikke er så «frivillig» som det hevdes. Dette er forhåpentlig unntakene, snarere enn å være symptomatisk for bransjen.

Noen av aktørene har i ettertid beklaget flere av hendelsene og betegnet dem som ulovlige og uakseptable. Vi opplever imidlertid at manglende utbetaling av lønn har en tendens til å gjenta seg.

Jussformidlingen mener det er på høy tid at aktørene det gjelder rydder opp og begynner å ta arbeidstakeres rettigheter på alvor. Såpass må vi kunne forvente.