Bunaden min får du aldri

DEBATT: Jeg er norsk. Dermed driver jeg ikke med kulturell appropriasjon.

SPARTE: For fire år siden hadde jeg spart opp nok penger til å kjøpe meg det plagget jeg hadde ønsket meg aller mest, bunad, skriver Lubna Jaffery. Privat

  • Lubna Jaffery
    Bystyrerepresentant (Ap)

I Bergen vet vi at 17. mai nærmer seg når vi ser buekorpsene marsjere i gatene våre. Samtidig er avisspaltene fulle av innlegg om bunad. Om bunaden skal lages på Husfliden, eller om billig «bunad» fra Kina er ok.

I et innlegg om bunad på NRK ytring skriver en kvinne at i bunad følte hun seg mindre norsk: «Det ble helt feil og rart at jeg, som hadde mørke øyne, brun hud og svart hår, skulle bære dette plagget. Selv i sangen Norge i rødt, hvitt og blått synger alle på 17. mai: Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.»

Innlegget ender med at artikkelforfatteren forsoner seg med sin bunad og sin identitet. I kommentarfeltene under kan man lese flere kommentarer om at hun som har skrevet innlegget ikke er norsk, og implisitt ikke burde bære bunad.

Jeg fikk bunad for fire år siden. Jeg sparte opp penger slik at jeg kunne kjøpe meg det plagget jeg hadde ønsket meg aller mest, bunad. Det overgikk ønsket om å ha Ball-genser, Isba-sko og kreppetang på 1980 tallet.

Da mine venner ble konfirmert i 1995, fikk jeg verken fest eller bunad. Jeg var ikke døpt, og foreldrene mine, som kommer fra et annet land enn Norge, forsto ikke poenget med konfirmasjon. Bunad var helt utelukket. De hadde rett og slett ikke råd.

Les også

Her er de mest spesielle 17. mai-feiringene i Bergen

Jeg er enig med dem som sier at det ikke er en menneskerett å eie en bunad. Men å bære bunad er en rett jeg på ingen måte er villig til å gi fra meg. Det finnes folk der ute som mener at siden jeg er brun og ikke har norske forfedre, så bør jeg ikke bære bunad på 17. mai, eller at utlendinger i bunad er et eksempel på kulturell appropriasjon.

La det være klart at jeg driver ikke med kulturell appropriering. Store norske leksikon beskriver begrepet på følgende måte: «Kulturell appropriering er urettmessig tilegnelse og misbruk av andres kulturelle produksjon, så som symboler, klesdrakt, musikk og ritualer. Begrepet brukes der det er et asymmetrisk maktforhold, særlig i forholdet mellom majoritet og minoriteter, og viser vanligvis til en tidligere kolonial relasjon.»

Jeg er norsk. Dermed driver jeg ikke med urettmessig tilegnelse og misbruk av andres kulturelle produksjon. Bunaden min er sydd av kyndige kvinner som kan norsk håndverk og som holder tradisjonen i hevd.

Bunaden var før i tiden et politisk plagg, men også i vår tid brukes plagget til politisk markering. Vi husker alle demonstrantene mot mastene i Hardanger som ikledde seg bunaden. Bunadsgeriljaen på Nordmøre er et annet eksempel.

For hundre år siden kunne du bli spyttet på om du gikk med bunad i byen. Det var de som var rebelske som gikk med bunad. I dag kan du risikere det samme, men det er de som spytter som tror de er rebelske. De tror de gjør opprør mot det såkalt multikulturelle.

Du kan spytte, og du kan si at jeg ikke er norsk nok, men bunaden min får du aldri.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg