Det er lønnsomt å satse på kvinnefotball

Næringslivet bruker sine sponsorkroner der de får mest tilbake. Ved å se forbi tradisjonelle målinger vil flere store sponsorer få øynene opp for kvinnefotballen i Norge.

Brann-kaptein Tuva Hansen og Marthine Østenstad tar en selfie foran lagvenninnene etter 7–0 seier i byderbyet mot Arna-Bjørnar forrige helg.
  • Per-Mathias Høgmo
    Hovedtrener i BK Häcken og tidligere landslagstrener for det norske kvinnelandslaget
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det går en ubrutt, om enn kronglete og svingete linje fra OL-arenaen i Sydney den 28. september 2000 til Stemmemyren kunstgressbane den 7. november 2021.

På den første arenaen tok det norske kvinnelandslaget OL-gull mot storfavoritten USA, etter at Dagny Mellgren scoret seiersmålet i andre ekstraomgang. På Stemmemyren 21 år senere beviste IL Sandviken sin styrke ved å vinne 8–0 og sikre seriegullet, én runde før slutt i den norske toppserien.

OL-gullet var grunnlaget for den enorme utviklingen i norsk kvinnefotball fra årtusenskiftet. Antall norske jenter og kvinner som spiller organisert fotball, er fordoblet til 115.000. Støtteapparatene er blitt større og mer profesjonelle. De individuelle og kollektive ferdighetene er blitt høyere.

Norske spillere er stjerner i utlandet. De 4,5 millioner kroner det norske kvinnelandslaget hadde disponibelt til OL-satsingen i 2000, blekner sammenliknet med budsjettene til noen av de beste norske klubbene i dag.

Per-Mathias Høgmo har tidligere vært norsk landslagstrener for både kvinner og herrer. Han er nå trener i svenske Häcken. Under Sydney-OL i år 2000 vant han OL-gull med kvinnelandslaget.

Men utviklingen i Norge har dessverre gått saktere enn i en del andre fotball-land. Storklubber som Barcelona, Chelsea, Manchester United, Bayern München, Lyon og Paris Saint-Germain er ikke bare storheter på herresiden. De fleste har også fullintegrert kvinnelagene inn i virksomheten, med stor suksess både sportslig og kommersielt.

Tidligere i år annonserte Coop at de inngår en historisk avtale med Sandviken-jentene, som nå heter SK Brann Kvinner. Målet med avtalen er å øke antall proffdager for spillerne. I praksis betyr det å øke likestillingen i norsk toppfotball.

Det ligger sterk symbolikk i at det skjer i en klubb som i fjor høst valgte å slå seg sammen med Brann, en av Norges største og stolteste klubber innen herrefotballen.

Norsk kvinnefotball har fortsatt en lang vei å gå for å nå europeisk toppnivå, men helintegrerte fotballklubber og styrket økonomi er de viktigste forutsetningene for å komme dit.

Les også

Brann Kvinner regner med å nesten doble sponsorinntektene i sitt første år

Men hvorfor? For mange har sluttet før gullalderen.

De beste årene for fotballspillere er som regel fra fylte 27 og inn på 30-tallet. Mange gode kvinnelige fotballspillere gir seg før de når denne gullalderen. En grunn til dette er at de ikke får forholdene lagt til rette på samme måte som mannlige spillere, for eksempel gjennom frikjøp fra andre plikter og ansvar.

Noen blir slitne og utbrente av å måtte kombinere fotballen med mange andre gjøremål. Andre får simpelthen ikke tiden til å strekke til. Dermed går norsk kvinnefotball glipp av den delen av karrieren der mange spillere ville være på sitt aller beste. Det viktigste bidraget til å endre dette, er at kvinnelige fotballspillere skal kunne leve av fotballen.

91.553 publikummere på Camp Nou fulgte denne uken kvartfinalen mellom Barcelona og Real Madrid i kvinnenes Champions League. Det er ny verdensrekord for en klubbkamp for kvinner.

Fotball er en kompetansestyrt virksomhet. Vinnerne i både norsk og internasjonal herrefotball er klubbene som greier å utvikle organisasjonen og håndtere kravene fra en stadig voksende industri. Det samme gjelder selvsagt for kvinnefotballen.

Støtteapparatet for klubber som vil lykkes med kvinnesatsing, må bygges med ulik spesialkompetanse i tillegg til det rent fotballfaglige; leger, fysioterapeuter, teknologer, psykologer, massører – bare for å nevne noen.

Fysiske fasiliteter må til, i form av gode treningsanlegg, garderobeområder, kantine og kontorer. Stadionene må være av høy kvalitet som gjør dem til helårsarenaer.

Les også

Bataljonen bruker 20.000 kroner på Branns kvinnelag: – Bergensere, altså, de er helt rå

Disse behovene gjør at sammenslåing tvinger seg frem; at gode herrelag og kvinnelag finner sammen i samme klubb.

Det gir synergier der de samlede ressursene i klubbene blir større og kan brukes mer effektivt. Noen frukter av dette vil komme raskt, andre vil ta tid å modne.

Storklubbene i Europa har banet vei, men det har også skjedd i Bergen, og vi har klart det i BK Häcken, hvor jeg nå er trener. At min arbeidsgiver har sørget for at også alle kvinnene på toppnivå i klubben er heltidsprofesjonelle, gjør meg stolt. Flere klubber kommer til å følge etter i årene som kommer. Også i Norge.

Les også

30 spillere i Toppserien kan leve av å spille fotball. Fire av dem spiller i nye Brann.

Måten Coop har valgt å gå inn og satse tungt på et kvinnelag og sette likestilling på agendaen, forteller meg at dette er noe vi kommer til å se mer av. Hvor sponsoravtaler ikke bare settes opp mot tradisjonelle målinger, som antall visninger i TV-ruten.

For de kan bidra til så mye mer enn det. Avtalene kan skape stolthet internt hos egne ansatte, styrke omdømmet og bidra til enda mer fornøyde kunder.

Flere store bedrifter kommer til å følge etter og satse på kvinnefotball. Ikke fordi de er snille og driver med veldedighet, men fordi det er lønnsomt og det er fremtiden.

Publisert
  1. IL Sandviken
  2. Barcelona
  3. Likestilling
  4. fotballspillere
  5. Europa

Les mer om dette temaet

  1. Graham Hansen scoret da det ble satt verdensrekord: – Måtte holde tårene tilbake

  2. – Tror aldri det har vært et bedre lag

  3. – Føles utrolig godt

  4. Mette Hammersland var på joggetur. Så kjente hun et hardt grep.

BT anbefaler

– Et av de mest fantastiske stedene jeg har vært

23.000 bergensere jublet da Post Malone gikk på scenen på Koengen.

LES SAKEN