Vi kan ikke bli sittende fast i en unntakstilstand

Vi må bestemme oss for hvordan vi skal leve med en viss usikkerhet.

Helsemyndighetene har for mye fokus på det verst tenkelige utfallet, og da er det ikke rart det blir nedstenging, mener Robert Olsen. Fra v. assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
  • Robert Olsen
    Åsane
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi sitter her, innestengte igjen. Hvordan skal vi komme ut av dette?

Slik ser det ut for meg: Regjeringen prøvde virkelig, i november, å holde fast ved et åpent, gjenåpnet samfunn. Så kom virusvarianten som endret spillereglene og som vippet oss av pinnen.

Når de som har oppgaven å se etter det verst tenkelige utfallet, og som skal hviske regjeringen i øret, har hele oppmerksomheten, da blir det sånn. Men det kan ikke fortsette sånn.

«Det vi trenger nå, er åpenhet og ærlig diskusjon rundt hvordan vi kan komme oss ut av dette», skriver Robert Olsen om pandemien.

FHI kom 13.12 med et estimat, en prediksjon, en illustrasjon eller et scenario, jeg tror jeg hørte alle disse betegnelsene. I alle fall: et regnestykke viste at det i verste fall, innen tre uker, kunne bli 300.000 daglige smittetilfeller i landet med omikron-varianten av korona-viruset.

Frykten for et lammet samfunn uten fungerende helse- og omsorgs-tjenester ble slik legitimert som den nye hovedbegrunnelsen for regjeringens innføring av strenge tiltak.

Samme dag sa Espen Nakstad til TV2: «Vi er litt tilbake til i mars 2020 da ingen i befolkningen hadde spesielt god beskyttelse mot det nye viruset».

Og jeg tenkte litt tilbake på mars 2021, og et sitat fra Nakstad, som ble til denne overskriften i Dagbladet 4. mars: «Risikerer 50-dobling [av smitten] innen 17. mai». I en SMS til avisen skrev han at antall smittede måtte ganges med 1,3 hver femte dag fremover.

En slik måte å regne på ville ifølge sosiolog Kjetil Rolness implisere at vi kunne/skulle ha fått en kvart million nye smittede bare de siste fem dagene før 17. mai og totalt over en million smittede nordmenn innen nasjonaldagen. Den assisterende helsedirektørens sitat viser frem en strategi som har vært brukt i korona-bekjempelsen, som bare ikke bærer lenger.

Les også

FHI: Omikronvarianten vil gi en ny bølge av epidemien fra januar

22. des. presenterte FHI en modelleringsrapport med ulike scenarier for hvordan omikron-varianten kan spre seg i Norge. Det legges vekt på hvor lite vi vet om hvor smittsom varianten er, og at vi ikke ennå kan si hvordan tiltakene i samfunnet begrenser spredningen.

Men det er lagt inn som forutsetninger at omikron gir like alvorlig sykdom og like mange dødsfall som delta-varianten, og at pasientene blir liggende inne på sykehus like lenge. I det mest optimistiske scenariet vil en million nordmenn være smittet før sommeren og 125 koronapasienter legges inn på sykehus daglig under smittetoppen i mai.

Da må vi altså forberede oss på en ny, lang vinter med strenge, begrensende og kontakthindrende tiltak. Dette er budskapet fra direktøren i Folkehelseinstituttet. Og igjen blir mange redde og usikre på fremtiden.

Frykten spiser seg inn i tankene til dem som har minst bruk for mer av slikt, mens budskapet preller av hos mange andre, som synes de har hørt ropet om ulven før. Det vi trenger nå, er åpenhet og ærlig diskusjon rundt hvordan vi kan komme oss ut av dette.

Vi kan ikke bli sittende fast i en varig, angstdrevet unntakstilstand, med stadige og plutselige omveltninger. Vi må bestemme oss for hvordan vi skal håndtere, og fortsette å leve i, lignende situasjoner, lignende vintre. Og leve med en viss usikkerhet.

Publisert: