Mer politi er ikke løsningen

Justisdepartementets tankegods er utdatert.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hva sa justisminister Emilie Enger Mehl på Dagsrevyen da en handlekraftig brannmann grep inn overfor en voldsmann på Nore i Uvdal? Hun sa det samme som hennes forgjengere, nemlig at vi trenger mer politi i Norge.

Hun la pliktskyldigst til at det var fint at brannvesenet var på stedet en drøy halvtime før politiet, men det vi virkelig trenger er mer politi. Det er bare det, justisminister, at denne oppskriften er feil.

Den er basert på den tankemodell at landets sikkerhet og trygghet tilhører justismyndighetene og bare dem. Og skal utføres av politiet og bare av dem.

Hvem er det som forvalter denne utdaterte tankemodellen? Jo, det er Norges mest konservative, minst kreative og mest utdaterte departement; nemlig Justisdepartementet.

Andre steder i verden har man for lengst begynt å tenke annerledes. Man tenker helhet, og at oppgaven kan utføres av den offentlige myndighet som allikevel er på stedet.

Man tenker at trygghetsarbeidet ikke skal være mer spesialisert enn nødvendig. Man tenker at innbyggere og næringsliv må bevisstgjøres og trekkes inn i trygghetsarbeidet.

Det man samtidig forstår andre steder, er at det overordnede ansvaret for trygghet og sikkerhet må være entydig forankret. Dette stedet kan gjerne være Justisdepartementet, men det må være et nytenkende departement, og ikke det utdaterte departementet vi har i dag.

Les også

Riksrevisjonen med sterk kritikk av norsk politi

La meg repetere noe av det som har skjedd innen sikkerhet og trygghet de siste årene, og gi noen eksempler på oppgaver andre myndigheter enn politiet kan utføre bedre og billigere.

Som tolldirektør i ti år og leder for en etat – Tolletaten – med godt og nært samarbeid med politiet, har jeg en grunnleggende positiv oppfatning av norsk politis kompetanse og handlekraft, vel å merke når kursen er satt riktig.

La oss begynne med «nærpolitireformen». Justisdepartementet burde tatt styringen av prosessen, men maktet ikke det. Når det gjelder selve organiseringen, ble mer fleksible organisasjonsmodeller aldri seriøst vurdert. Dermed ble spørsmålet om antall politidistrikter, som egentlig er et mindre viktig spørsmål, det viktigste.

Det virkelig vesentlige spørsmålet er imidlertid ikke organiseringen, men hvilke oppgaver politiet bør utføre. Det var dette spørsmålet Justisdepartementet burde vurdert i politireformen, men det verken maktet eller ønsket departementet å gjøre.

For Justisdepartementet ønsker ingen endringer, og mener fortsatt nå i 2022 at alt som har med sikkerhet, trygghet og beredskap å gjøre, ikke bare skal være ansvarsmessig underlagt justismyndighetene, men også faktisk og fysisk skal utføres av politiet.

Våger man imidlertid å gå nærmere inn i dette spørsmålet, vil man finne dusinvis av oppgaver som man bør vurdere å flytte ut av politiet. Eller i det minste tillate at andre myndigheter kan gå inn som hjelpere for politiet, under justismyndighetenes styringsansvar, jf. brannvesenets innsats i Uvdal. Dermed blir oppgaveutførelsen mer effektiv, og behovet for mer politi reduseres.

I en kort kronikk er det ikke plass til mange eksempler, men vi kan jo begynne med passkontrollen og passutstedelsen, som nå er så forsinket at flere hundre tusen nordmenn må avlyse sin utenlandsferie. Hvorfor i all verden er det politiet som har oppgaven med å utstede pass?

Flytt straks oppgaven til en etat med mer administrativ erfaring og effektivitet, eller lag en ny, virkelig profesjonell organisasjon for å håndtere oppgaven.

Les også

Mehl mener det var riktig av PST-sjefen å gå av

Så kommer vi til et område som utgjør et enormt potensial for forenkling og forbedring og samtidig avlastning for politiet: forslagene i NOU-utredningen «Fra bot til bedring» fra 2003. Den inneholder et stort antall konkrete forslag innen tilnærmet samtlige rettsområder til hvordan man kan forenkle etterforskning og sanksjonering av lovbrudd i Norge.

En gjennomgående fellesnevner er at man tar både etterforskningen av det mulige lovbruddet, påtalen av lovbruddet og sanksjoneringen av lovbruddet ut av straffelovsporet og over i skattelovgivningen, miljøvernlovgivningen, tollovgivningen, veitrafikklovgivningen osv.

Samtidig overtar Skatteetaten, Tolletaten, Vegvesenet, Datatilsynet, Miljødirektoratet og andre egnede spesialetater politiets etterforskningsoppgave og kan innenfor rettssikkerhetsmessig stramme rammer, og ikke for de alvorligste lovbruddene, også avlaste påtalemyndigheten og domstolene.

Disse spesialiserte virksomhetene har langt større kunnskap og erfaring fra disse oppgavene enn det som det alminnelige politiet har. Effektiviteten vil øke, politiet vil bli avlastet, og sanksjoneringen vil virke like preventivt som en formell straff etter straffeloven. I dag er situasjonen at spesialetatene må låne ut kompetent arbeidskraft til politiet for at jobben i det hele tatt skal bli gjort.

Og hvem ble denne uhyre viktige NOU-utredning, som for øvrig var enstemmig, overlevert til? Jo, det var til Justisdepartementet.

Og hva har Justisdepartementet gjort med utredningen i løpet av disse 19 årene?

Jo, helt riktig gjettet, Justisdepartementet har gjort ingenting.

Så derfor, kjære justisminister Mehl, slutt å rope på «mer politi» hver gang det skjer noe farlig eller uforutsett. Reformer isteden ditt utdaterte Justisdepartement, og flytt oppgaver ut av politiet hvis andre kan utføre dem bedre.