Det viktigste er mat på bordet

Vi får inderlig håpe at verdens statsledere har morgendagens matfat fremst i pannebrasken når de skal utmeisle en ny klimaavtale i Paris.

Publisert Publisert

MAT: Stortingsflertallet har bedt om å få en omfattende risiko- og sårbarhetsanalyse for den norske matforsyningen. Nå må Stortinget sørge for at det er maten sin tur, mener innsender. Foto: SCANPIX

Debattinnlegg

  • Åge Klepp
    Fagsjef næringspolitikk, Norsk Landbrukssamvirke
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

I Paris skal straks verdenssamfunnet bli enige om en ny klimaavtale. Vi vet allerede at en av de store utfordringene i vårt århundre blir å produsere nok, trygg og sunn mat til en voksende verdensbefolkning. I Norge bør vi børste støv av begreper som matvareberedskap, matsikkerhet og selvforsyning.

Verdens matproduksjon må økes med 70 prosent frem mot 2050. Tilgjengelig jordbruksareal blir neppe større enn i dag. Hvis vi skal gå fra en fossil til en fornybar tidsalder, må de samlede skoger vokse. For å mette to milliarder flere mennesker i 2050, trenger vi en formidabel avlingsvekst på eksisterende arealer.

Noen britiske og amerikanske forskere har nylig vurdert robustheten til verdens matforsyning under et varmere klima. Deres konklusjon er entydig. Faren for svikt i matforsyningene er økende. Global oppvarming betyr flere år med alvorlige værhendelser, som flom og tørke. Avlingssvikt i to eller flere viktige områder for verdens samlede matforsyning kan ikke utelukkes. De store taperne er fattige land med stor import av mat.

Norge hopper av hvis avtalen blir for slapp:

Les også

Sundtoft 85 prosent sikker på ny klimaavtale

En stor andel av produksjonen av mais, soya, hvete og ris skjer i USA, Kina og India. Kina og USA står for 60 prosent av maisproduksjonen i verden. Sårbarheten øker ytterligere ved at mye av matproduksjonen er konsentrert i relativt små regioner. Matproduksjonener mer og mer avhengig av kunstig vanning. USA tærer hardt på grunnvannsressursene. Kina har omstilt store arealer fra ris til potet for å redusere vannforbruket.

Mange tørre år kan i verste fall gjøre jord så saltholdig at matproduksjon blir umulig. Hvis oppvarmingen fortsetter i samme tempo som i dag, kan store jordbruksarealer gå varig ut av drift. Spesielt Midt-Østen kan bli ille berørt om verdens ledere ikke snart enes om å redusere utslippene av klimagasser. Mange land vil bli enda mer avhengig av å importere mat.

Terroren stanser ikke klimatoppmøtet:

Les også

Massive sikkerhetstiltak før klimatoppmøtet i Paris

Store prisøkninger på mat kan være dynamitt i land med mange fattige og stor sosial ulikhet. Erfaringer fra tidligere produksjonssjokk, både i 2008 og 2010, viser at prisen på enkelte matvarer kan skyte i været på kort tid. Matmangel er en oppskrift på uro. Kina har inngått lange leiekontrakter på jord langt utenfor landets egne grenser for sikre matforsyning til egen befolkning. I Kina er nok mat viktig for den interne stabiliteten.

Norge er et rikt land med penger på bok. Vi har også betydelige fiskeressurser. Fisken utgjør likevel bare noen få prosent av det norske kostholdet. I en krisetid kan folk spise noe mer fisk. Men å tro at vi kan vi kan være selvforsynte ved å spise fisk er neppe realistisk. Oppdrettsnæringen er i likhet med jordbruket avhengig av fôrimport. Over 90 prosent av fiskefôret er importert.

Ny rapport:

Les også

Klimaendringene vil gi mer sykdom

Inkluderes fôrimporten, er den norske selvforsyningen på om lag 40 prosent. Norge er avhengig av å kunne importere mat. Skulle det oppstå en sikkerhetspolitisk krise eller værhendelser som gir uår i avlingene flere steder i verden til noenlunde samme tid, kan konsekvensen bli betydelige selv for rike Norge.

Stortingsflertallet har bedt om å få en omfattende risiko— og sårbarhetsanalyse for den norske matforsyningen. Kritisk infrastruktur som kraft- og telesektoren er for lengst analysert. Nå må Stortinget sørge for at det er maten sin tur.

Vi får inderlig håpe at verdens statsledere har morgendagens matfat fremst i pannebrasken når de nå skal utmeisle en ny klimaavtale i Paris. Når det kommer til stykket, er det er tross alt lite som er viktigere enn å ha mat på bordet.

Publisert
BT anbefaler

Dette meiner Forsvaret gjekk gale då KNM «Helge Ingstad» havarerte

Det svikta i ei rekke ledd då milliardfregatten gjekk ned, mellom anna var mannskapet for uerfarne, konkluderer…

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Onsdag vart kveldsfyll erstatta med tåredrypande auge og sviande nasar i Nygårdsparken

  2. Menyen fantes kun på engelsk – og kelneren snakket ikke norsk

  3. Politiet rykker ut til høylytte studentfester

  4. FHI: 17 flyginger med koronasmitte – offentliggjør liste

  5. Kjære Bent. Eg har forstått det no. Kva du liker.

  6. – Vi er redde for at dette kan føre til mer smitte

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg