Sykt skjønn

Det er ikke uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack, eller tolvårige jenter diskutere detox-kurer.

Publisert:

BEKYMRET: Når barnehageansatte forteller at femåringer ikke kan spise boller med de andre fordi «det er for mye karbo i dem», da er noe riv, ruskende galt, skriver Kari Løvendahl Mongstad. Foto: GIDSKE STARK (ILL)

Debattinnlegg

Kari Løvendahl Mogstad
Spesialist i allmennmedisin, universitetslektor NTNU og skribent

**I høst kjører** Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) en nasjonal kampanje de kaller «Skjønnhetstyranniet». Det blir mange arrangementer, møter og aktiviteter for å nå ut til folk med dette viktige temaet.

Jeg er selv blitt engasjert av NKS, og syns det er veldig meningsfullt å bruke min erfaring til å sette søkelys på det enorme kroppspresset og perfeksjonsjaget som møter oss, overalt og hele tiden. Fokuset på kropp og utseende har økt formidabelt de siste årene, og det angår oss alle, helt ned i barnealderen. Det er dessverre ikke lenger uvanlig å høre syvåringer snakke om sixpack, eller tolvårige jenter diskutere detox-kurer. Når barnehagepersonell forteller at femåringer ikke kan spise boller med de andre på en fredag, fordi «det er for mye karbo i dem», da er noe riv, ruskende galt.

Som lege, mor og kvinne er jeg rimelig opptatt av en sunn livsstil, og enig i at man skal ta vare på helsen sin. Det er heller ikke noe galt i å ha en viss porsjon med forfengelighet. Men et sted går grensen i jakten på å leve «sunt», og den er for lengst nådd for mange av oss.

Les også:

Les også

Farsarven

WHO har faktisk rangert stress som det tredje største helseproblemet i verden, det er vi nødt til å ta innover oss. En ting er vi voksne, noe annet og virkelig bekymringsfullt er det store antallet ungdommer som kjenner på stress, utilstrekkelighet og lavt selvbilde.

I den siste Ungdata-rapporten (NOVA), der over 100.000 ungdomsskoleelever deltok, sier 25 prosent 15— 16-åringer at de har depressive symptomer, en økning på 10 prosent siden 1990-tallet. En av tre er kronisk stresset, en av ti kjenner seg utbrent. En tredel av jentene i 10. klasse har dårlig selvbilde, og antall ungdommer med spiseforstyrrelser har også økt.

Hva er dette for noe? Hvor ligger problemet, og hva kan vi gjøre for å snu den bekymringsfulle utviklingen? Det er dessverre ingen enkle svar, men det aller viktigste er å snakke om det. Da kan vi få økt bevisstheten rundt hva det er som påvirker oss og barna våre til å kjenne på at vi aldri blir perfekte, vakre eller vellykkede nok.

Les også:

Les også

Da hun fikk høre at hun var bred over skuldrene, sa faren klart ifra

Sosiale medier er blitt en viktig del av de flestes hverdag, ikke minst tenåringene. De er på fra de våkner om morgenen til de legger seg om kvelden. Mobiltelefonen er gjerne med i sengen også. Gjennom Instagram, Snapchat, Facebook, blogger, Youtube og andre kanaler som vi foreldre bare kan drømme om å henge med på, får de målt seg selv med perfekte kropper, kritthvite glis og vellykkede liv som glinser mot dem, døgnet rundt. Gjerne kropper og ansikter som er fylt med silikon i lepper og pupper, og neser som er rettet på. Plastisk kirurgi er ikke lenger et amerikansk fenomen, ulike klinikker her til lands har stadig mer å gjøre. Ifølge Norstats undersøkelse for NRK svarte en av ti kvinner under 30 år at de kunne tenke seg å foreta et plastisk inngrep, og en av tyve har allerede gjort det. Det er triste tall.

Vi klarer ikke å fjerne sosiale medier, det er heller ikke det det er snakk om. Vi kan imidlertid bli mer bevisste på bruken, hva det gjør med oss og hva det er vi egentlig ser. Mange kjendiser, modeller og «forbilder» er nemlig fotoshoppet, med pynting på utseendet før de legges ut på ulike sosiale medier. Retusjeringen foregår mye mer enn vi liker å tro, og det er med å gjøre forbildene enda mer uoppnåelige enn de allerede er. Sanitetskvinnene driver nå en aktiv underskriftskampanje for å få politikerne til å vedta merking av retusjert reklame, slik at vi i alle fall blir klar over når det er ekte vare og når det er juks. Bra initiativ!

Les også:

Les også

Slå et slag for Helårskroppen

Media generelt har et stort ansvar her, og det er ikke sjelden vi ser retusjering i de vanlige og «koselige» damebladene heller. De samme bladene kan dessuten slutte med å fronte slankekurer og begynne med å ha normale og frodige kvinner på forsidene sine.

Skolene kan bli sitt ansvar mer bevisst med å ta kroppspresset mer alvorlig. Blant annet ved å arrangere foredrag om temaet for elevene, så får man en diskusjon. Det er også en del å lære om sosiale medier for lærerne, som jobber tett med ungene våre. Helsesøstrene har her en viktig rolle, og det er viktig at ungdommene har noen å gå til.

Foreldrene er likevel den aller viktigste ressursen, som så ofte ellers. Jeg er opptatt av å snakke om foreldrenes rolle og ansvar når jeg holder foredrag og møter dem. Vi må ikke være redde for å være tydelige foreldre og rollemodeller. Det er viktig å sette grenser, selv om barna begynner å gli fra oss, inn i tenåringslivet. Vi har rett og plikt til be dem logge av innimellom, og vi kan kreve at de legger fra seg mobilen på kjøkkenbenken når de går og legger seg.

Les også:

Les også

- Folk fokuserer kun på de aller beste

Søvn er faktisk undervurdert som en forutsetning for god helse, velvære og evne til å yte. Dersom man får inn «pling» fra venner, Insta, Snapchat og andre sosiale medier hele natten, er det ikke rart det blir for lite søvn. Jeg er dessuten veldig opptatt av at vi voksne skal slutte med å sutre om at vi har gått opp noen kilo, sitte å snakke om dietten vår mens ungene hører på, og klage over hvordan vi ser ut i barnas påhør. Det er det dessverre veldig mange som gjør, gjerne uten å tenke over det. Jeg er overbevist om at det ikke er bra, og barna blir forvirret. Bruk heller stunden rundt middagsbordet til å slå av en prat med ungdommen, og spør hvordan de har det.

Norsk ungdom er en gjeng med flotte folk, og det står bra til med de fleste. Likevel må lampene lyse når så mange kjenner seg dårlige i jakten på det perfekte livet.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg