Civita skyter med løskrutt

Civita fortsetter sitt felttog mot formuesskatten.

STORT UTBYTTE?: Formues- og utbytteskatten for Solstrand vil øke fra knappe 200.000 i 2011 til 2,5 millioner i 2017, skriver Mathilde Fasting. Om det er rett, må det skyldes at verdien av Solstrand har økt sterkt, eller at de vil ta ut stort utbytte for 2017, skriver innsender. Bjørn Erik Larsen

Debattinnlegg

Bjørn Sandvik
Førsteamanuensis, Institutt for økonomi, UiB

I innlegget «Formuesskatten åpner for utenlandske eiere» i BT 13. juni antyder Mathilde Fasting i Civita at endringene i kapitalbeskatningen de siste årene ikke har vært til fordel for kapitaleierne: «Norske bedrifter har nå fått lavere selskapsskatt, men bedriftseierne har fått høyere utbytteskatt og formuesskatt. Dermed gis det med en hånd og tas mer igjen med den andre, for pengene til skatteregningen må til syvende og sist hentes fra den samme lommen.»

Dette er feil. Formuesskatten er redusert, og utbytteskatten er ikke oppjustert tilsvarende reduksjonen av selskapskatt.

Fasting fortsetter: «Utenlandske eiere får lavere selskapsskatt og samtidig mulighet til å kjøpe norske bedrifter på billigsalg. De får ikke de norske skattene og kan dermed betale mer for den samme bedriften enn det nordmenn kan.»

Det siste er direkte feil. Formuesskatten (i et børsnotert selskap) påvirker ikke verdsettingen av foretaket for en investor.

Fasting diskuterer også et par konkrete tilfeller hvor hun hevder at formuesskatten har vært uheldig. Hun sier først at Oras ble solgt blant annet på grunn av formuesskatten. Det er vanskelig å forstå, for en unngår jo ikke formuesskatt ved salg. For et unotert foretak er det heller motsatt, siden formuesskattegrunnlaget er bokført verdi, som typisk er langt under markedsverdien ved salg.

Les også

Knuser Vestlandets arbeidsplasser

Les også

Kunnskapsløst om skatt

I tillegg skriver hun at formue- og utbytteskatten for Solstrand vil øke fra 0,2 millioner i 2011 og til 2,5 millioner i 2017. Om dette er rett, må det skyldes at verdien av Solstrand har økt betydelig i perioden, eller at de vil ta ut et stort utbytte for 2017. For som nevnt ovenfor er kapitalbeskatningen for en investor grovt sett redusert de siste årene.

En tredje mulighet er at Fasting har glemt å nevne at tallene også innbefatter eiendomsskatt. Her iverksatte regjeringen Solberg en lovendring for skattetakster fra 2014 som gjorde det mulig å tredoble disse, og dermed også eiendomskatten for en gitt skattesats. Dette er den eneste kapitalskatten med en betydelig skjerpelse i perioden.

Alt i alt er det relativt få negative effektivitetsvirkninger av formuesskatten (som av det norske kapitalskattesystemet for øvrig), så lenge formuesskattesatsen ikke er så høy at et betydelig antall formuende flytter til utlandet. Så Civita fortsetter sitt felttog mot formuesskatten - basert på løskrutt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg