Mange hindre for amerikanske velgere

DEBATT: Det blir stadig vanskeligere å avgi stemme ved amerikanske valg. Barrierene for å registrere seg som velger øker, og over seks millioner amerikanere er fratatt stemmeretten fordi de er straffedømte. Likevel kan omfattende mobilisering foran mellomvalgene 6. november gi en høyere valgdeltakelse enn normalt.

HULL I VELGERMASSEN: Over seks millioner amerikanere er fratatt stemmeretten, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra et valgkamparrangement i staten Georgia nylig, til støtte for den demokratiske guvernørkandidaten Stacey Abrams. Reuters/Lawrence Bryant

Debattinnlegg

Kristin Strømsnes
Professor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Valgdeltakelse er vanligvis lav ved amerikanske valg, og særlig i mellomvalgene, der mange ikke helt ser hensikten med å stemme. En større andel deltar i presidentvalgene, men også her er lav deltakelse en utfordring. Da Trump vant presidentvalget i 2016, var det ifølge Washington Post med støtte fra mindre enn en femtedel av det amerikanske folk. En omtrent like stor andel støttet den andre presidentkandidaten eller mindre partier, mens de resterende enten av ulike grunner ikke hadde stemmerett eller valgte å ikke benytte seg av den.

Det er særlig tre problemer knyttet til valgdeltakelse i amerikanske valg. For det første at store grupper av befolkningen ikke har stemmerett, for det andre at en stor andel av velgerne velger å ikke delta, og for det tredje at det innføres stadig flere barrierer som gjør det vanskeligere å stemme for dem som kan og som ønsker det. Den store demokratiske utfordringen ligger i at alle de tre fenomenene ser ut til å trekke i samme retning, og at noen grupper dermed blir dårligere representert enn andre.

Les også

Brif: Hva går det amerikanske mellomvalget ut på?

En av tretten

En av de gruppene som står uten mulighet for å avgi stemme ved valgene, er tidligere straffedømte. I en rekke stater er det slik at dersom du har blitt dømt for en kriminell handling, mister du borgerrettighetene dine, inkludert stemmeretten. Selv etter at dommen er sonet og du er vel tilbake i samfunnet, er du uten mulighet for å påvirke politikken som føres. I flere stater må en søke statens guvernør om å få stemmeretten tilbake.

Man skulle kanskje tro at dette relativt sett er et lite problem. Det er det ikke. 6,1 millioner amerikanere er uten stemmerett fordi de enten er eller har vært straffedømt, og det kan være snakk om relativt marginale forseelser. Bare i Florida er det snakk om 1,5 millioner mennesker. Det er et forslag oppe til avstemning i Florida nå om å endre reglene, men dette vil uansett ikke ha betydning for høstens valg.

Grupper som er fratatt stemmeretten sin som følge av lovbrudd, domineres av fargede og mennesker med lav utdanning og inntekt. Hele én av tretten voksne afroamerikanere, i hovedsak menn, er fratatt retten til å stemme på dette grunnlaget. Om reglene endres, vil det derfor ha stor betydning for sammensetningen av velgermassen.

KRONIKKFORFATTEREN: Kristin Strømsnes er Professor ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, med politisk deltakelse og mobilisering som sitt spesialfelt. For tiden er hun gjesteforsker ved Harvard Kennedy School, Ash Center for Democratic Governance and Innovation i Cambridge, Massachusetts.

Økte restriksjoner

Et annen stor utfordring er at mange velger å ikke benytte seg av stemmeretten sin. Hjemmesittergruppen utgjør en betydelig andel av befolkningen, og er en dominerende majoritet i mellomvalgene. Hjemmesitting er heller ikke likt fordelt i befolkningen, men fordeler seg langs skillelinjer som inntekt, utdanning, alder og etnisitet. Dette er skillelinjer som vanligvis også har stor betydning for hvilket parti en stemmer på.

Å stemme i USA har alltid vært en mer krevende prosess enn det som vi er vant til. Det er langt flere valg å forholde seg til, det skal velges kongressmedlemmer, senatorer og guvernører, og personer til offentlige verv på lokalt nivå. Man må først registrere seg som velger for at man seinere skal kunne avgi stemme, og det er et betydelig byråkrati knyttet til slike ting som hvilket stemmelokale man tilhører, hva som kreves av identifikasjon og hva som skal til for at en skal kunne stemme i en annen stat enn der man er bosatt.

I tillegg er det de siste årene gjennomført restriksjoner i en rekke stater som har gjort det vanskeligere heller enn enklere å stemme. Flere stater har innført krav om foto-ID for å stemme, eller krav om en gyldig bostedsadresse, og det har blitt innført strengere restriksjoner på adgangen til å avgi forhåndsstemme. Velgergrupper som i særlig grad påvirkes av denne typen restriksjoner er igjen fargede, som har høyere sannsynlighet for å la seg avskrekke av strenge ID-krav, lavinntektsgrupper, som ikke har en gyldig bostedsadresse å vise til, eller studenter, som ofte er avhengige av å avgi stemme i en annen stat enn der de bor.

Det har også vært påstander om gerrymandering, at valgdistrikter deles opp på en måte som er til fordel for det ene partiet heller enn det andre, og mange steder rapporteres det om forsøk på å hindre velgergrupper fra å delta. I Georgia har mer enn 53.000 velger-registreringer av ulike grunner blitt satt på vent, hvorav 70 prosent fra fargede. Det har også vært reist kritikk mot nedleggelse av valglokaler i en rekke distrikt med stor andel minoritetsvelgere.

Les også

Trumps USA: Byen var helt avhengig av en dødsdømt industri. Pittsburgh måtte tenke helt nytt.

Fratatt muligheten

Valg handler ikke bare om hvilke kandidater som stiller. Det handler i like stor grad om hvordan velgergruppen er sammensatt. Når valget er jevnt, kan begrensninger på stemmegivning ha stor betydning. Her trekker også ulike tendenser i samme retning. Både begrensninger av elektoratet, høy andel hjemmesitting og vanskeliggjøring av valgdeltakelse rammer hardest velgergrupper som vanligvis støtter Demokratene, og Demokratene vil derfor være særlig avhengig av å mobilisere velgerne.

Om man vurderer det ut fra forhåndsstemmegivning eller ut fra deltakelsen ved primærvalgene, kan det imidlertid se ut som om deltakelsen ved mellomvalgene i år blir høyere enn det den pleier å være. Pew forskningssenter, som leverer statistikk om holdninger og deltakelse i forbindelse med valget, melder også om større entusiasme rundt mellomvalgene enn det har vært på over 20 år. Det vanlige mønsteret er at presidentens parti mister seter i Senatet og Representantenes hus i mellomvalgene. Om dette også vil skje i år, og om Demokratene vil vinne nok seter til å ta kontroll, er et åpent spørsmål. Det er uansett å håpe at det er reelle valg og ikke restriksjoner på deltakelsen som avgjør.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg