Det beste for barna

Det ville vært mest rettferdig om menn og kvinner ble gitt like muligheter til å bli foreldre ved manglende fruktbarhet. Men er det til det beste for barnet?

RETTFERDIGHET: Vi vet at barn som mangler kontakt med sine biologiske foreldre sliter mer pyskisk. Det gjør eggdonasjon til mer enn et spørsmål om like muligheter for kvinner og menn, skriver innsenderne. Kallestad, Gorm / NTB scanpix

  • Camilla F. Pettersen
  • Ruben A. Pettersen

I Aftenposten kunne vi lese om single Erle som ble mor etter behandling ved en dansk fertilitetsklinikk.

Erle er ikke alene om å velge å bli mor alene.

Eksperter anslår at over tusen norske kvinner hvert år reiser utenlands for å få hjelp til å bli gravide på grunn av det norske forbudet mot sæddonasjon og assistert befruktning til enslige.

Les også

Eggdonasjon og sæddonasjon kan ikke likestilles

Les også

Jo da, eggdonasjon og sæddonasjon kan likestilles

Denne våren skal Stortinget behandle en rekke forslag om hvordan gen- og bioteknologi skal brukes til å sette barn til verden. Det skal også avholdes høring om Stortingsmelding 39 (2016-2017), evalueringen av bioteknologiloven.

Høyres prinsipprogramkomité har tvilt seg frem til å åpne for assistert befruktning til enslige, men ikke å tillate eggdonasjon eller surrogati.

Tina Bru, leder av Høyres kvinnenettverk, uttalte 14. februar i Dagsnytt 18 at « ... det er ingen studier så langt, da, som egentlig underbygger at et barn som bare har én forelder får et dårligere liv, eller er mer sårbart, eller har større utfordringer, enn et barn som har to foreldre.»

Her tar Bru direkte feil.

Vi vet at barn som av andre årsaker mangler kontakt med sine biologiske foreldre sliter mer pyskisk. For eksempel barn som bor hos bare én forelder etter samlivsbrudd, eller adopterte barn.

Skilsmissebarn som vokser opp med bare én forelder har økt risiko for en tidligere kriminell debut og de begår mer alvorlige lovbrudd. De gjør det dårligere i skolen, og de greier seg generelt dårligere enn barn som vokser opp med begge foreldrene.

NEI: Leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, vil ikke lage systemer for at single skal få barn i Norge. Åserud, Lise / NTB scanpix

Unntaket er når én av foreldrene er døde. Det har ikke samme effekt på den psykiske helsen til barnet, fordi det er noe endelig.

Det er nettopp derfor endringer i barneloven trådte i kraft fra 1. januar 2018, der delt bosted er løftet frem som et alternativt bostedvalg for barn i familier der foreldre ikke bor sammen. Dette for å sikre barnet god kontakt med begge foreldrene.

Kristin Halvorsen, leder av Bioteknologirådet, mener det er galt av samfunnet å lage systemer for at single skal få barn i Norge, og begrunner det med barns sårbarhet. Det er gjort lite forskning på hvordan barn som er skapt gjennom assistert befruktning utvikler seg når de vokser opp med én forelder.

Enslige foreldre kan være gode foreldre, men er det barnets beste å vokse opp med bare én forelder?

Menn som sliter med sviktende fruktbarhet har til nå fått hjelp ved å bruke donorspermier i Norge. Det ville vært mest rettferdig om menn og kvinner ble gitt like muligheter til å bli foreldre ved nedsatt fruktbarhet, men er det til det beste for barnets helse?

Forskning viser at assistert befruktning der spermier injiseres vaginalt gir like mange mislykkede graviditeter som naturlig unnfangelse. Å gi eggceller en «in vitro» befruktning innebærer en større belastning for kjønnscellene.

Det finnes en rekke studier på effekter som følge av assistert befruktning.

RISIKO: Studier viser at barn skapt ved assistert befruktning har dobbelt så høy risiko for å få større defekter enn barn som blir unnfanget naturlig. Bjørge, Stein J.

En av de nyeste metaanalysene fra 2017 konkluderer med at noen former for assistert befruktning medfører 30-40 prosent økning i risiko for medfødte defekter, sammenlignet med nyfødte som ble unnfanget på en naturlig måte. Risikoen for at barnet får større defekter, som for eksempel kromosomfeil eller defekter på muskler og skjelett, er dobbelt så høy blant barn unnfanget gjennom assistert befruktning, sammenlignet med barn som ble unnfanget naturlig.

Studien oppsummerer risiko for kortvarige og langvarige helseeffekter som følge av assistert befruktning, som for eksempel lav fødselsvekt, premature fødsler, misdannelser, vekst- og utviklingsforstyrrelser, aldersrelaterte sykdommer som diabetes type 2, kardiovaskulære sykdommer og sykdommer som skyldes epigenetiske endringer.

Epigenetiske endringer er arvbare og reversible endringer i genaktiviteten, uten at rekkefølgen på DNA-sekvensen endrer seg. Epigenetiske mekanismer styrer om egenskaper skal komme til uttrykk eller ikke. Endringer i genuttrykk kan arves fra celle til celle, eller fra foreldre til avkom gjennom kjønnscellene.

Vi vet ikke nok om kjemien som virker mellom mor og foster under graviditeten i tilfeller der man kombinerer arvemateriale fra flere mødre, og heller ikke hvordan dette påvirker dannelsen av kjønnsceller hos døtre. Kombinasjon av cellekjerne og eggceller (cytoplasma og celleorganeller), for eksempel der cellekjerne fra en mor, kombineres med cellecytoplasma og celleorganeller fra en annen mor, kan føre til endring i genuttrykk og utvikling som kan komme til uttrykk og observeres i neste generasjon – altså blant barnebarna til den moren som tok i bruk assistert befruktning.

Gjentatte forsøk på graviditet gjennom assistert befruktning er i seg selv en helserisiko for moren som skal bære frem barnet.

Les også

Nytt Høyre-forslag: Ja til å hjelpe single til å få barn, men nei til eggdonasjon

Les også

«Politikerne må sette grenser. Men det må skje basert på saklige argumenter og etisk refleksjon, ikke høystemt føleri om morskapet.»

Er det etisk riktig at barn skal betale prisen for foreldres nedsatte fruktbarhetsevne ved at de påføres økt risiko for negative helseutfordringer?

Skal samfunnet legge til rette for å produsere barn med økt grad av misdannelser, defekter og andre negative helseeffekter?

Bør samfunnet også dekke de økonomiske utgiftene knyttet til behandling for disse barna?

Hvilken praktisk betydning vil det få for samfunnet dersom flere og flere kvinner benytter seg av assistert befruktning fremfor å få barn på naturlig måte?

Dette er spørsmål som må utredes grundig.

I prinsippet kan et barn ha fire biologiske foreldre: En mor som bærer frem barnet og føder det, en annen mor som donerer arvemateriale i cellekjerne og en tredje mor som donerer eggcelle med cytoplasma og celleorganeller – i tillegg til en far eller donorfar.

Dette kan gjøre opphavet rotete, og mange ukjente faktorer vil ha potensial til å gjøre barns opphav til et eksperiment med mennesker over flere generasjoner.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg