Fire råd til deg som er ung og skeiv

«Jeg er homo», sa jeg og kjente veggene i kjellerstuen presse seg mot meg.«Alexander,» sa de. «Vi vet. Vi har sett deg danse».

GIR RÅD: Alexander H. Sandtorv EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Alexander H. Sandtorv
Forsker i kjemi, foreleser og forfatter

Jeg kom ut da jeg var 18 år. Jeg hadde samlet noen av vennene mine i kjellerstuen hjemme. Jeg hadde gruet meg i mange dager. Nei, mange år. Jeg husker ikke om det var sommer eller vinter, bare at hendene mine var så klamme at det dryppet fra dem. De satt i stillhet og ventet på at jeg skulle finne ordene. De umulige ordene. Jeg er … en jævla homo? Homoseksuell? Sier man det? Er jeg en rompepirat? Er jeg en hulltetter, eller en tarmdytter? Hodet mitt var full av skjellsord og banneord som ble brukt humoristisk eller alvorlig til å vise at jeg var mindreverdig. Homo var et ord ingen noensinne valgte selv. Det ble kastet etter deg.

«Jeg er homo» sa jeg til slutt, og kjente veggene i kjellerstuen presse seg mot meg.

«Alexander,» sa de. «Vi vet. Vi har sett deg danse.»

Jeg deler den historien med deg som leser, nesten som en gave. Det er øyeblikket jeg var helt ærlig om hvem jeg var, og derfor et øyeblikk som er viktig for meg. Slike historier er noe som forener oss som er skeive. Jeg liker å tenke på det som noe hellig, noe verdifullt. Alle som har kommet ut, har en slik historie. Det er noe som forener oss, på tvers av kjønn og kjønnsidentitet, på tvers av religion, samfunnsbakgrunn, yrke og hudfarge. Vi som er skeive har, uansett hvor forskjellige vi er, alltid noe til felles. Til og med hvis du ikke har kommet ut. For du har kanskje kommet ut for deg selv. Du har sagt ordene inni deg, selv om du kanskje ikke helt er klar for å dele dem med omverden ennå.

Les også

Se bildene fra kjempefesten i sentrum

Jeg syntes det var vanskelig å være homo. Hver gang jeg tenkte ordet homo fremstod det i hodet mitt som brennende røde, store bokstaver. HOMO. Jeg tenkte jeg var homo på feil måte. Jeg fant liksom ikke meg selv på dansegulvet på Bergens lokale homobar, faktisk følte jeg meg mer alene der enn jeg noensinne hadde gjort før. Jeg kjente ingen skeive mennesker. Jeg lengtet etter noen som meg. Noen som kanskje kunne forklare meg hvordan dette fungerte. Hva jeg må gjøre, og hva jeg ikke må gjøre, og hvordan jeg skulle klare å forstå hva dette betydde, dette ordet jeg hadde kronet meg selv med, som ingen ville ha. De brennende, røde bokstavene. HOMO.

La meg dele noe av det jeg har lært på min reise som skeiv.

Først vil jeg fortelle deg at det ikke finnes noen feil måte å være skeiv på. Den måten du er skeiv på, er den riktige måten. Den måten du utrykket seksualiteten din, kjønnet ditt, identiteten din, ja, selve sjelen din, er helt riktig. Du får lov å møte opp hver dag som deg selv, som den personen du er. Du får lov å uttrykke deg selv akkurat slik du vil. Vil du gå i fjærboa og kaste biologisk nedbrytbart glitter der du går? Gjør det! Har du heller lyst å se på fotball og drikke øl? Gjør det! Det er ikke feil å være biseksuell, det er ikke feil å være trans, det er ikke feil å være aseksuell. Det er ikke feil å være noe som helst, for hvordan kan det være feil å være deg?

For det andre har vi som er skeive ofte bagasje med oss. Vi har opplevd vonde ting som har satt dype spor. Vi har blitt ledd av, spyttet på, kanskje opplevd at vi har blitt tråkket på, fordi vi er den vi er. Mange av oss er sårbare, og lengter etter en gruppe mennesker som er som oss. Et sted vi hører hjemme, hvor vi kan være den vi er. Du er derfor del av et unikt, dynamisk og fargerikt fellesskap. Vi som er skeive er også vanlig dødelige mennesker, og kanskje er vi ikke alltid er så inkluderende som vi burde være. Jeg har selv opplevd at homoverden er normativ, med masse uskrevne regler for hvordan du skal oppføre deg, hva du skal si, hva du skal like, og hvordan kroppen din skal se ut. Alt det der er bare tull. Vær deg selv. Det er mer enn nok. Det er faktisk det som krever virkelig styrke. Vær den personen du kanskje ser etter. En inspirasjon. Ikke gi opp å lete, du kommer til å møte fantastiske mennesker som fyller livet ditt med latter, farge, og humor. Jeg tenker på de skeive vennene mine som min andre familie. Det er ikke en familie jeg ble født inn i, men som jeg selv valgte.

Les også

I dag kokte Bergen sentrum

For det tredje vil du kanskje oppleve motstand. Det finnes folk som vil fortelle deg at du er ekkel, at du er unaturlig, at du ikke fortjener kjærlighet. At du rett og slett bør skamme deg. Du har kanskje hørt den ramsen mange ganger før. Dessverre får slike mennesker av og til spalteplass i avisen også, og vinner Fritt Ords Pris. Vit at du fortjener kjærlighet. Vit at det er ingenting som er galt med deg. De skjellsordene som du kanskje har fått hakket inn i deg, forsvinner ikke av seg selv. Hver gang du hører dem igjen, til og med når du er voksen, vil det blø, akkurat som om såret er nytt. Men det er da du må være sterk. Det er da du må ønske deg selv det aller beste. Det er da du må våge å tro at du fortjener å være lykkelig. For det gjør du.

For det fjerde skal du vite at du kanskje er en inspirasjon fra noen andre. Jeg er homo (det vet alle, for de har sett meg danse), jeg er også forfatter og begynner som førsteamanuensis senere i år. Av og til er jeg i det offentlige. Første gangen en student fortalte meg at jeg var en inspirasjon etter en forelesning, ble jeg så flau at jeg måtte låse meg inne på do. Men langsomt begynte jeg å forstå. Det var ikke det at jeg gikk rundt og sa og gjorde masse inspirerende greier, for det gjør jeg absolutt ikke. Det var det at jeg var meg. At jeg var homo. Synlig av og til, men alltid stolt. Alltid åpen om hvem jeg var, hva jeg var. Du har kanskje hørt om pride før. Vi har pride akkurat nå. Parader med stolte mennesker fyller byene i Norge.

Det norske ordet for pride er stolthet. Og det føler jeg meg. Stolt av hvem jeg er. Når man er stolt av hvem man er, løfter man andre opp. Vit at du kan inspirere andre til å leve sine liv, akkurat slik de vil. Det er ingen ansvar. Det er ingen forventning. Men enkelt og greit ved å være hvem du er, gjør du det lettere for andre å være den de er.

Det er slik vi gjør fred med skjellsordene. Med tårene. Med blodet. Det er slik vi forener alt det fæle vi har hørt og opplevd, med det fine vi vil oppleve i framtiden. Ved å løfte hodet vårt og gå stolt gjennom gatene, akkurat slik vi selv vil.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg