Det ekstreme er i ferd med å bli normalt

Rasistiske uttalelser folk tidligere ikke våget å si i samtaler med familie eller venner, signeres nå under fullt navn.

Publisert: Publisert:

FARLIG HAT: Vi trenger å ansvarliggjøre dem som gir næring til det farlige hatet som manifesterte seg i all tenkelig gru 22. juli 2011. Bildet er fra minnemarkeringen på Utøya i går, der Ap-leder Jonas Gahr Støre deltok. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Debattinnlegg

Krister Hoaas
Bergen

«Aldri mer», sa vi, sang «Barn av regnbuen» og gikk i rosetog. Syv år etter 22. juli er rasismen og de høyreekstreme kreftene ikke mindre, men snarere mer tydelige og synlige i Norge.

Siden 2. verdenskrig er samtlige tilfeller av grov politisk vold og/eller terror i Norge blitt utført av høyreekstreme – med ett unntak: Skyting på den jødiske synagogen i Oslo natt til 17. september 2006.

22. juli var udiskutabelt et rasistisk og høyreekstremt angrep på Arbeiderpartiet og på den norske modellen. Likevel er den offentlige samtalen flyttet langt til høyre, og det som før ble sett på som ytterliggående uttalelser, er normalisert. Mange kvier seg ikke for å signere åpenbart rasistiske uttalelser med fullt navn. Uttalelser de tidligere ikke engang våget å ytre i samtaler med familie eller venner.

Det har vært mye og velbegrunnet kritikk mot mangelfull beredskap i årene etter 22. juli. Men den viktigste samfunnsberedskapen mot slikt som skjedde, er ikke-materiell – å alltid være på vakt mot hatet og ekstremismen.

Vi har gått feil vei, i retning av normalisering av det ytterliggående. Vi trenger å ansvarliggjøre dem som blåser liv i glørne og gir næring til det farlige hatet som manifesterte seg i all tenkelig gru 22. juli 2011.

Hvis ikke risikerer vi at vi nok en gang kan bli nødt til å si «aldri mer».

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg