Vi trenger folk som Kari Lossius

De må få fortsette i jobbene sine.

OMSTRIDT: Fagdirektør Kari Lossius og klinikksjef Eva Løvaas er begge suspendert fra Bergensklinikkene, beskyldt for å ha manipulert pasienttallene. I dette innlegget får de sterk støtte fra en tidligere rusmisbruker. Foto: Jannica Luoto (arkiv)

  • Oddmund Harsvik
    Leder av Stiftelsen Klar, Redaktør av Gatemagasinet Klar
Publisert:

I slutten av januar i 1990 ringte jeg A-klinikken i Kristiansand for å få hjelp med mitt alvorlige alkoholmisbruk. Jeg ble innkalt til en samtale, som jeg igjen skulle følge opp med en ny. Problemet mitt var ambivalensen, som følger med alkoholisme og annen rusavhengighet. Jeg fulgte ikke opp.

I motsetning til hva direktøren på Bergensklinikkene mener, skulle de bare latt meg være i fred til jeg på ny søkte meg inn. Men heldigvis fantes det også den gang behandlere i rusomsorgen av Kari Lossius’ kaliber.

Etter en måned ble jeg ringt opp av samme kvinnelige rusbehandler som tok imot telefonen første gang. Hun spurte om jeg fremdeles ville slutte med alkohol? Jeg svarte ja, og siden 3. mars 1990 har jeg vært edru.

Les også

Eva Løvås og Kari Lossius raser etter suspensjonen: – Vi kjemper for fagfeltet vårt

Noen måneder etter at jeg kom ut fra behandling, ble min nest yngste bror lagt inn med diagnosen uhelbredelig lungekreft. Han fikk en fast seng på sykehuset, som han tidvis benyttet helt frem til sin død to år seinere. Før han døde bidro han med sin historie, hvor han innrømmet for seg selv og overfor lungelege, Gallefoss, at røykingen hadde skylden for hans sykdom. Gallefoss laget en undervisningsvideo om hvordan røyking bidrar til den da dødelige sykdommen. Videoen var finansiert av Helsedirektoratet som en av del av en stopp røyken-kampanje.

Svein, som min bror het, fikk ikke oppleve å få se den ferdige videoen, før han døde 34 år gammel. Men helt frem til sin død kunne Svein, så snart han følte seg frisk nok til det, selv velge om han ville dra hjem til vår mor og sove der, eller dra hjem til Mandal og bli der. Vissheten om at han hadde en seng stående klar på sykehuset, ga ham livskvalitet han ellers ikke ville hatt den siste tiden han levde.

Les også

Kari Lossius suspendert fra Bergensklinikken

Jeg er rimelig sikker på at direktør Ole Hope ikke ville ha suspendert ansvarlig overlege på sykehuset for at han tillot min bror å ha denne sengen stående, på tross av at han til tider ikke brukte den på 14 dager. Jeg antar også at han ser verdien av at rusbehandleren ikke ga meg opp, selv om jeg ikke møtte til avtalt samtale.

Det å bruke argumenter om at Kari Lossius misbruker midler ved å la senger stå kalde – mens de bearbeider pasienter med såpass sterk ambivalens som det ruspasienter har, viser total mangel på kunnskap om den pasientgruppen han har øverste ansvaret for å behandle.

Jeg vil herved rette en takk på vegne av alle oss som i dag har fått et godt liv, takket være slike fagfolk som fagdirektør Kari Lossius og klinikksjef Eva Løvaas. De har evnen til å se pasienten. Og de viser at de er der for pasienten, også de som ikke klarer å motstå russuget. De vet at før eller siden vil de komme tilbake. Slik jeg gjorde. Dermed kan jeg om noen måneder feire mine 29 år som edru.

Jeg håper for rusavhengiges skyld at løsningen blir at Kari og Eva får fortsette i jobbene sine. Samfunnet og enkeltmennesker har ikke råd til miste dere og deres faglige kunnskap!