Barna våre ble lovet lek og hygge

Forutsetningene for at de minste skal bli godt ivaretatt, har forsvunnet ut av skolen.

FORSKNING: Det er et stort behov for å se nærmere på om det er noen sammenheng mellom utfordringene norske elever har og en tidlig skolestart, skriver innsender. Bård Bøe

Debattinnlegg

Hans Fredrik Grøvan
Skolepolitisk talsperson i KrF

Seksåringene ble for over 20 år siden tatt ut av barnehagen og inn i skolen. Siden den gang har det skjedd store endringer i norsk skole.

Forutsetningene som lå til grunn for å ivareta de minste, har forsvunnet ut av skolen. Formålet med Reform 97 var å sikre en skole tilpasset seksåringenes behov, og ikke motsatt.

I BT 20. august uttrykker forskere at skolene ikke er klare for de fem- og seksåringene som nå inntar skolebenken. Det er alvorlig. Jeg er derfor glad for at vi har fått gjennomslag for at seksårsreformen nå skal evalueres.

I evalueringen samles det vi har av forskning så langt og en vurdering av grunnlaget for at seksåringene ble tatt inn skolen i forhold til dagens situasjon.

Hans Fredrik Grøvan NTB scanpix

Dette vil være viktig i arbeidet med fagfornyelsen, slik at den ivaretar de yngste barna i skolen og i overgangen fra barnehagen.

Les også

Kanskje det vil være lurt å gi 6-åringene amnesti?

Da skolealderen ble senket fra syv til seks år, ble barna våre lovet en hverdag med lek og hygge. Overgangen til skolebenken skulle gjøres så god som mulig, med små elevgrupper og gode lærerressurser. Pedagogikken skulle ligge nærmere barnehagepedagogikken enn skolens egen.

Det er derfor et stort behov for å se nærmere på hvordan seksåringene har det i skolen i dag, og om det er noen sammenheng mellom utfordringene norske elever har og en tidlig skolestart. Basert på kunnskapen vi får, vil vi se på hvilke endringer som er nødvendig for å gjøre skolestarten bedre for barna våre.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg